Småstubber

Husvære

De som hogg og kjørte tømmer (bjelker) lå i seterbuene utover høsten.

Så blei det bygd skogshusvære men ikke over noen felles «lest».

Der det var langt til noe husvære satte de opp «kjeiter».

Det er et husvære som er bygd av rajer, topp og kvist, satt opp som ei pyramide med røykåpning i spissen, ofte dekket med masa og med en varmesta midt i kjeita.

Vi har også i enkelte tilfelle hørt om skogshusvære bygget av torv.

Nikkelverket i Prestfoss

På Nikkelverket i Prestfoss blei malmen smelta i ein stor omn med høg pipe på.

Når malmen var smelta ut vart det att ei kake med slagg i botnen av omnen.

Denna skaut de sund.

Ein mann gikk med der.

Han var med og skaut.

Det var et skøtt som var tent, men så gikk det ikke av.

Han ville da borti en glugge å se nedi.

Da gikk skøttet og han fikk steinspruten i ansiktet.

Det døde han av.

(Kristen Vika)

Rotter

I Eidalsroa såg døm den fiste rotta i 1876.

Han Colbjørn kom me ein bjønn han hadde skøti på Tømmeråsstillinga i Nigardsmarka.

Da kom rotta ut tå ein tømmerlunne som låg der.

TH. KITTELSEN OG ROSEMALINGA

Mens Th. Kittelsen budde på Sole kom han for første gang i kontakt med rosemalinga i bygda.

Det var nok rosemaling på Sole, men det var særlig på Kopseng han fant rosemalte skap og dører.

Døra mellom stua og peisestua i Lauvlia er ei gammal dør fra Kopseng.

Over denne døra henger det ei rosemalt treplate som er fra et skap som har stått på Kopseng.

Denne skapdelen er rosemalt og rosemaleren har signert verket sitt.

Det er det eneste handfaste beviset på at Knut Larsen Foss også malte roser.

Vi veit fra andre kilder at han var snekker, kanskje var han smed også.

Ut fra malinga på denne skapdelen ser vi at Knut også har malt døra den henger over.

Vi veit om andre ting fra denne delen av bygda som Knut har malt.

Han var nok en etterspurt rosemaler på Sole- og Kopsenggardene.

Det var en yngre bror av Knut, Gudbrand Larsen Foss, som var den mest kjente og mest produktive rosemaleren i bygda i siste halvdel av 1700- og første halvdel av 1800 åra.

Døra som fører fra peisestua til atlieet har Th. Kittelsen dekorert med ei "Havfrue".

Dette motivet brukte rosemalerne her i bygda, også "Fosskarene" ofte, spesielt på dørene finner vi havfruer.

For å nevne et par eksempler så er ei av kåvedørene i Berganstua på museet dekorert av Gudbrand Larsen Foss med ei havfrue.

Vatnåsstua, som nå står i The Heritage Park i Minot i N. Dakota, USA har også ei av Gudbrand Larsens havfruer på ei kåvedør. sjøl om havfrua i Lauvlia har Th. Kittelsens "sveip", så er den ei ektefødt søster av de gamle rosemalernes havfruer.

Havfrue og havhest sammen med andre fabeldyr var noe rosemalerne fant i de få bøkene, helst av religiøs art, som var i bygda, det var nok spesielt "gromt" med fremmedarta dyr og landskap.

tilbake til 1996-2`s startside.

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 25