TUSSEN

Om vi tar for oss de mange tussesagna som er samla her i bygdene, vil vi foraktelig smile og si at det bare er tussehistorier.

Men vi bar samtidig hugse på at det er restene etter den opprinnelige trua til fedrene våre vi møter.

De var like redde for å vanskjøtte de underjordiske som for å bryte Guds bud.

En slik tenkemåte var fra de dager da nordmennene levde i hedenskapet og dyrka naturmaktene, og det var en religion som kom inn i bygdene med de første innflytterne etter den siste istida.

Den holdt seg tvers gjenm 900 års kristendom heilt fram til vår tid.

Den er ikke heilt utrydda ennå, det kan folk flest i bygdene våre fortelle om.

De gamle snakka aldri om nissen, nissen kom hit til bygdene vare omtrent samtidig med juletreet.

Den figuren som hørte heime her og som hadde noen likhetspunkter med innvandreren sørfra var tussen.

Huldra var kjærringa til tussen

De nyttigste maktene budde nede i jorda, det var under-jordiske.

Alt som grodde av korn og gras, beite og skog, kom fra naturmaktene.

Menneskene var prisgitt dem, for de satt under jorda og regulerte mengden.

Var de godt nøgde med menneskene, ga de mye, hvis folk stelte seg så uviselig at de kom på kant med vekstmaktene, fikk de svi for det på kroppen, det blei uår og sult, sott og død på mennesker og dyr.

Derfor var ofring og tilbeding til naturmaktene helt nødvendig for de gamle som var henvist til å leve av det de avlet og fødde på sine egne garder.

Vi må derfor kunne ga ut fra at hvert velde og hver større gard innom veldet, hadde sin offerplass.

Hvor mye de blanda inn åndene til de gravlagte fedrene i naturmakt-dyrkinga, er det vanskelig å si noe sikkert om, men at de ofra på gravhaugene ved garden, er kjent.

Og rundt disse gravhaugene holdt det seg skrømt helt til for et par mannsaldrer sia.

På Øygardshaugen nordom Nørste-Gren ligger det en stor stein.

På den satte de gamle på Gren maten til tussen om julekvelden.

Vi veit at det har vært ille med skrømt omkring der fra gammalt av.

Men så ligger det rester av gravhauger like ved.

Det er derfor ikke urimelig å tru at ofringene her har gått for seg gjennom de mange hundre åra som er gått sia gravlegginga en gang i vikingtida. fortsss...

tilbake til 1996-2`s startside.

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 15