I de siste åra er det satt ut aure i Trytetjenn og den ser ut til å trives.

Det finnes ingen gytebekker ved vannet så aurebestanden må fornyes ved utsetting av fisk.

Det er ganske merkelig at pH-verdien i Trytetjenn er så høg (over 6.0), da tjennet ligger høgt og det vesle tilsiget til tjennet kommer fra fattigmyrer i et område med harde og sure bergarter.

Adkomsten inn mot området kan være på skogsbilveier fra Finnerudskogen (Hovlandsetra) fra Hoffar (Hælfartjenn) eller fra Hunstad- og Støvernroa.

Uansett hvilken kant en kommer fra, er det enten svært bratt, eller så er det 7 - 8 - 9 km å gå etter de gamle stiene og seterveiene.

Det har vel ikke vært de helt store Økonomiske verdiene som er blitt henta ut av dette området.

Skogen er stort sett verneskog og beite for husdyr er dårlig.

Det er noen gode fugleleiker på Fladda og det finnes litt molte i gode bærår.

Det er ganske langt til setrer, unntaket er Høgsetra (til nord-Støvern / Nord-heim) som ligger i sørøst hellinga ned fra Nattjennåsen.

Det er lite som trekker folk opp på Nattjennåsen og Fladda utom den flotte utsikten og det fine turterrenget både vinter og sommer.

Ved Størrtjenn

(Foto: H. Støvern -96)

Ei tørr "kronglefuru"

(Foto: Håvard Støvern -96)

Oppe på det høgste punktet på Nattjennåsen har det i mange år vært et 5 - 6 meter høgt tårn, høgda har variert noe ettersom tårnet har blitt fornya gjennom åra.

Oppe på plattforma overst på tårnet er utsikta helt fabelaktig!

Både sommer og vinter er dette et attraktivt område til rekreasjon og ferie, allikevel er det ikke så veldig mange som finner veien til Fladda og Nattjennåsen.

Som tidligere nevnt er det ganske langt til traktor- og bilveier og dette begrenser besøket.

I eldre tider var området mer i bruk til jakt og fangst enn idag, kanskje helst til jakt på rovdyr og fuggel.

 På flere av myrene på Fladda spiller orren og ei myr sørvest på Fladda heter "Fugleleikmyra eller Fugleleiken.

Nord på Fladda, der det heller ned mot Finnerudskogen ligger Stillingsdæla.

Her var det bjønnestilling i gamle dager.

Så seint som i 1940 - 50 åra var de nedraste stokkene til skøttgarden synlige under berget der stillinga sto.

Litt lenger unna, bortpå en blåbærlynghaug, under noen råtne stokker, kunne en finne noen morkne bein av den siste hesten som var brukt som bjønneåte.

Bjønneskytteren Per Helgesen Dalen (fra Skatvedt) lå sikkert på denne stillinga og venta på bjørn.

Han hadde også bjønnegildre ved Nattjennåsen, den lå sikkert på sørkanten av Fladda, for han satt i bua på Fillebakkane og hørte at skøtta gikk av.

Bjønnegildre var en tung trekloss som det var festa opptil 4 børseløp på.

Når bjørnen reiv og sleit i åtet, gikk det en streng eller ei snor derfra til gildret som trakk av alle skøtta.

forts side 11

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 11