Småstubber

I "Drammens og Oplands Turistforenings" Årbok for 1888 er det en beskrivelse av Jernbanen oppover fra "Haugsund til Skotselven".

"Jernbanen stiger nu stærkt opad, tildels gjennem Skov, med vakre Udsigter til (22 Km.) Burud og derpaa mere jævnt til (27 Km.) Skotselven i Nærheden af  Hassel Jernværk der ligger ved Elven af samme Navn.

Dette Jernværk, der nu ikke længer er i Drift, blev først optaget 1649 og eiedes 1745 - 1809 af Familien Neumann, samt 1809 - 1836 af Høiesterettsassessor Peter Collet.

Fra denne Station fører en Vei paa omtrent 22 Km. op til Vatnaas Kirke.

Hvor gikk denne veien?

Det er helt sikkert at veien gikk omtrent der veien opp gjennom Bingen går i våre dager fram til Brutangen der Letmolielva og Løken møtes.

Her kunne de som skulle til Grenskogen velge mellom to veier.

En vei som gikk langs Løken fram Til Setra og deretter omtrent etter våre dagers veitrase videre innover Skogen.

Den andre veien de kunne bruke var å følge Letmolielva til Ragnhildsrud og derfra ta over til Grønnvoll eller Klabu og derfra igjen til Grønset eller Vatnås.

Tverrdalene

De fjerdingene som hørte med til Tverrdalene var

 Eggedalsfjerdingen,

Singedalsfjerdingen,

(fra Solevannet til midt på Soneren)

Sigdalsfjerdingen (som gikk utover til og med Nykirke på Modum, altså heilt til Skotselva)

og Krødsherad og Snarum.

I «Norske Regnskaper og Jordebøker» fra 1514 nevnes følgende garder som ligger i Nykirke sogn under Tverrdalene:

Kopland, Kollerud, Hassel, Skibrekk og Buskerud hovedgård.

Hartvig Setra nevner i sin artikkel om Kryllingmålet, Under Norefjell nr. 2 - 1994, at bestefar hans, Erland Snersrud kalla dialekta si for Tverrdalsmåal.

Presten var hr. Peder Madsøn.

Denne hr. Peder satte nok ikke så djupe spor etter seg i bygda som den seinere hr. Peder Hansøn Borenholm.

Peder Madsøn er ikke nevnt i Iver Olsøn Kolsruds opptegnelser, bare i Jens Nielsøns notater vedr. visitasreisa.

Peder Madsøn var antakelig prest her i bygda omkring 12 år, i perioden fra Nils Andersøn drukna i 1593, (sjølmord?) og fram til hr. Mats Pors avla embedseden i 1605.

Da bispen kom ned i bygda ved By, var nok odelsbonden der lensmann Fingar By.

Det er litt rart at biskopen ikke nevner lensmannen, han var jo en øvrighetsperson sjøl om lensmannen blir benevnt som "bondelensmann" i denne tida for å holde disse fra lensherrene som også kunne bli kalt lensmenn.

Bispens følge kom forbi Støvern, gardene låg på høyre hand, altså gikk veien dengang på andre sida av husa enn det den gjør nå.

Når en så veit at det «gamle» tonet på søre Støvern lå lenger vest enn tona på søre- og mellom Støvern idag, så måtte den gamle veien gått ganske langt til venstre i forhold til nå.

Kittil Støvern er Kittil Reidarsen fra Hoffar.

Han var gift med Ragnhild Reidarsdatter fra søre Støvern og dermed måg (svigersønn) til Reidar Madsen, odelsbonde på Støvern.

Kittil eide også nord-Støvern i tillegg til Hoffar. forts

BISKOP JENS NIELSENS VISITAS I SIGDAL I 1595.

PERSONER I BYGDA SOM ER NEVNT I BESKRIVELSEN,

ELLER SOM SATT I SENTRALE POSISJONER.

Det er ikke så mange skriftelige opplysninger vi har fra denne tida,

men noe veit vi og det kan være av interessse og finne ut noe mer om de personene som bispen møtte her i bygda i sommeren 1595.

tilbake til 1996-1 startside

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 33