Småstubber
Når han var full så snakka han «engelsk», det var noe uforståelig babbel, men folk flest kunne ikke engelsk, så sjøl om de hadde en mistanke om at han ikke kunne noe, var de ikke heilt sikre.
Folk hadde han tilbeste på alle måter når han hadde tatt seg noen drammer og en numedøling som arbeidet i Krødsherad og som hadde budd flere år i Amerika, syntes at de var stygge mot han.
Da noen som hadde kjennskap til at numedølingen kunne engelsk, spurte om han forsto noe av denne «engelsken», så svarte han at
«Jo, han forsto altsammen».
Slik kom det ordet ut at han kunne engelsk alikevel !
(H.S. -96)
De kjørte tømmer om vinteren og budde i ei skoghytte så omtrent midveis mellom hogsten og Snarumselva dit tømmert skulle.
Sammen med dem var det noen karer fra Snarum som også dreiv med tømmerkjøring.
Ei helg da snaringene
hadde reist heim skaut de en elg ulovelig.
Men så var de uheldige og fikk blod etter elgen i tømmer-veien.
Dette blodet fikk de ikke vekk og snaringene ville se det når de kom oppover mandagsmorgenen.
Da de var redde for at snaringene ville melde dem for den ulovelige jakta, fant de på å sette fessel på en av jegerne - han skulle liksom ha hogget seg litt - og da hadde de forklaring på blodet i tømmerveien.
(H.S.-96)
Muring.
Murerfaget har ikke noen lang historie i dalen.
Grunnmuren til et hus la de opp av rund stein på jordbakken, la det første "gvervet" oppå der og dytta det tett med etter muren med mose, eller de la jordbenk.
Da den store bygningen på Haugan blei satt opp omkring 1730, blei det mura både piper og brannmurer.
De gjorde solid arbeid der, men det var neppe bygdefolk som sto for arbeidet.
Da de i 1957 reiv ut brannmurene, viste det seg at det var blanda grisebust i leira, og den satt godt.