Mor til Karl Bjørnsen, Lina, hadde hørt han spille, og tralla valsen for Karl, som spilte den.

Kølsrudsagern ville sikkert aldri spilt den på den måten Karl Bjørnsen gjorde.

Det kom nokså mange ukjente låtter utover i eteren i den tida, sier Engebret Hiåsen, i begynnelsen av 50-åra.

Det finnes antakelig ikke opptak av disse fire spellemennene.

Lakkplater bestilte de gjennom spelemannslaget.

Det kom et tilbud fra et plateselskap, og på den måten fikk de innspillingene.

Engebret hørte dem på ei feleutstilling på museet.

Til denne feleutstillinga kom det fram feler som ingen visste om og fra felemakere som ingen visste om.

Blant anna kom Kåre Tangen med ei fele som var gjort av enten faren eller en onkel.

Det er visstnok en i Sigdal som har ei Venåsfele som ikke brukes.

Det er mange feler etter Ola Haugen, blant annet ei Røstadfele.

En niese av Hiåsen er gift i Vennesla, øvrebø, og Røstad er derifra.

Han leste om Røstad i Vennesla Tidende.

Nils har lånt ei Røstadfele, av A. Prestmoen

De han låner fela av har også ei Steinkjønndalfele liggende som ikke brukes.

Engebret Hiåsen forteller at han gikk på Landbruksskolen sammen med A. Prestmoen i klassen under ham.

Og han hadde ei Steinkjønndalsfele den gangen.

Han var ikke så værst til å spille heller.

Og han var god kompis med Myklebust.

Hiåsen traff ham også på Kongsbergmarken flere ganger.

Men han var visst ikke med på kappleiken der.

Han hadde mye kontakt med spellemenn i Numedal og Sigdal.

I Nore er musikken veldig inspirert av musikk fra Tinn.

Halvor og Jon Kåsin kjente Engebret godt.

Halvor blei operert for grå stær, men spiller fortsatt i sitt 91 år, Engebret har opptak med ham.

Han spiller en lått som Engebret hadde hørt for lenge, lenge sida - "Fjellbekken".

Det er egentlig en Telemarkslått.

Engebret hørte Alf Tveit spille den til dans på en landskapppleik.

Ei Monica Amundsen fra Voss spiller også denne låtten, og akkurat likt Halvor.

Hun hadde lært den av Lars Ervheim, Engebret tror han har lært den fra opptak med Halvor Kåsin.

Arne Olsen er blitt "glomsk" til å spille.

Veldig til takt.

Han og Ola Fragått spillte samtidig.

De to gikk i lære hos Kjell Evju.

``Je har inntrykk av de at når je får ein lått inn i døm, så går det ein anen ut att", sa han.

Men Arne Olsen har kommet seg veldig, han er svært musikalsk, men har ikke noe til overs for kappleiker.

Han var busatt i Nedre Eiker noen år, ogbor nå i Landegrenda.

Ola Fragått døde for noen år siden.

Meland budde mellom øystese og Nord-heimsund, han var opprinnelig fra Sør-fjorden.

Han gjette inne på Hardanger-vidda.

Det er ikke noe felemiljø i øystese, men noen dreiv med dans, bygdedans.

De ble sett skjevt til, det var ikke populært i bedehusmiljøet der.

Hornmusikk/korps-musikk gikk an.

Felemusikk var nesten bannlyst.

En Leif Hjelmevoll var Meland-elev. Spillte på landskappleiken i Nesbyen i begynnelsen av 1950 (kanskje 1953).

Engebret Hiåsen og et par til bodde på hotell østenfor, og der bodde også Hjelmevoll og Kjærland og.

Det var det som var moro på landskappleikene å komme borti sånne karer.

Oppe i Gudbrandsdalen, på kappleiken på Vågomo, regna Engebret Hiåsen ut at han satt i 10 timer, han var bare ute og fikk seg litt mat.

Han hørte på alt, og satt helt alene.

En gang satt han ved sida av gamle Richard Skjellekvåle, en riktig bøs gubbe.  fortss...

tilbake til 1996-1 startside

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 29