De hadde alle tre Bøndal først, og så var det noen "gapatroster" som hadde sagt til Viksbråten og Bjørnsen at det var nå Stubberun som ville vinne.

"Det er faen gale meg gæli.

Kom så går vi", sa den ene til den andre, og så tusla de ut.

Karl Bjørnsen var en veldig gløgg kar, disse "Bjørnsane" har hjernevinningene i orden, ifølge Engebret Hiåsen.

Han hadde noen veldig gode låtter etter onkelen sin, Ola Bjørnsen.

Han reiste til Amerika, og kom tilbake i begynnelsen av 20-åra.

Og spilte noen fine låtter, blant anna valser.

Og Engebret Hiåsen lærte mange av dem.

"Juvsrønningen" tror Engebret kan være den samme som Torkjell Haugerud spilte "ein liten vritestump".

Karl Bjørnsen meinte og at det var samme slåtten.

Den spilles i Numedal, Hallingdal og Valdres, og sikkert i Telemark og. Vrite betyr vrang, vanskelig.

Det har vært lite folkemusikk fra Sigdal i NRK i det siste.

Nils Stubberud liker ikke å framføre, han er så nøye, det skal være 110 prosent.

Da han fylte 70 år, besøkte Øystein Ellefsen, Kjell Evju og Bjørn Laupsa-Borge han.

Og da spilte han en god del, men ikke til opptak.

Engebret Hiåsen har en kassett med låtter, og det viser seg at Nils Stubberud spiller den første låtten.

Innspilt ca. midten av 60-tallet.

Engebret har sjøl spilt inn mye.

Og nevøen hans, Helge, har snakka inn hva som spilles på den ene kassetten.

Blant anna en "ufullstendig gangar etter Bjørndal", hvor Engebret bare hadde hørt begynnelsen en gang og ikke mer og en etter Mosafinn:

"Slik mæler du og slik stæler du".

Sigdal Spellemannslag er 50 år i 1992, og Steinar Strøm har snakka om å prøve å gi ut en jubileumsberetning.

Og de har jo møteboka å gå etter, sier Engebret Hiåsen.

Han er blitt bedt om å skrive hva som skjedde oppå skauen her.

Det var det som satte kveiken i Ola og Engebret. 

Ola er født i 1920, og dette begynte i 1927-28.

Det var en gjeng som spilte, Nils Stubberud, H. Døyver og Ola var i samme klasse, og de gikk igjen på kappleikene, særlig i Numedal.

Og en av de tre fikk som regel førstepremien.

Nils var antakelig et hakk bedre enn de to andre, men de hadde nå førstepremier alle sammen.

Ola hadde ei fele som slo veldig ut.

Han spilte nesten bedre på kappleik enn ellers.

En gang satt han litt nervøs og stilte på fela, så kom Tor Myhre bort til han og sa:

 "Nå må du by'ne".

Og da blei han forbanna og klemte til å spille.

Engebret hadde aldri hørt ham spille så godt.

Og det var med den fela Engebret har.

Han sier det er ikke bra for fela og ikke bli brukt.

Strengene blir dårlige, de trengs å byttes, stolen blir gal.

Han vil prøve å sende den til Åsane til reparasjon.

Det var en som sa til Ola Løndal:

"Var det ikkje om å gjøre å ha ein finstillar på fela?".

Ola svarte ikke.

"Var det ikkje godt åsså hatt ein finstillar på fela?"„ gjentok han.

"På ei fillefele så", svarte Ola.

Engebret Hiåsen trur det er liv laga for folkemusikken i Sigdal.

Det er mange nye som kommer, men han har ikke hørt så mange

"Je stolar på at dessa jentongane borti her ska drive på, men døm har så mykje anna å farte med", sier han.

De øver ikke hjemme.

 De er musikalske, men de må også gjøre noe sjølve....

De må bli biti av basillen, meiner han.

Engebret Hiåsen har ei kraftig fele.

Det var Knut Ufs som skaffa ham fela.

Han visste at Steinkjønndalen hadde gjort ferdig ei fele som tegnet veldig godt, så Engebret kjøpte den usett, eller han fikk den nesten.

Gav bare 2-300 kroner for den, i 1942.

Arne Holt i Eggedal kjøpte ei slik fele.

Bestefaren til Arne Holt på Solumsmoen kjøpte ei .

Knut Ufs hadde med seg fela til han Johannes og han spillte på den.

Johannes Holt spilte endel.

Reiste rundt på konserter nærmest, med en av sønnene som danset halling.

Anders Stubberud var en god venn av faren, forteller Engebret Hiåsen, de var mye sammen.

Han deltok på alle spellemannsmøtene de hadde.

Han var og en årviss konfransier på kappleikene de hadde, en riktig folketaler var han.

Verdig og skikkelig opptreden.

Engang var fire stykker i Kringkastinga og spilte: Anders Stubberud prata, Karl Bjørnsen, Nils og Gunnar Stubberud og Ola Hiåsen spilte.

De fikk mange brev etterpå, de spilte veldig godt.

Blant anna "Vals etter Kølsrudsagern", det kan likegodt sies at det er "Vals etter Bjørnsen".

tilbake til 1996-1 startside

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 27