Engebret Hiåsen, spillemannen.

Intervju heime hos Engebret Hiåsen den 10. oktober 1991 av Bjørn Laupsa Borge.

Fra venstre: Nils H. Lien og Engebret Hiåsen.

Engebret Hiåsen er født den 23. mars 1916.

Vi snakka om spellemannslivet, feler, kappleik ....

Engebret Hiåsen har slutta å spille nå på grunn av at han har vært uheldig med fingrene sine.

I de siste 20 årene har fingrene trekt seg sammen, det auker på.

Den eine handa blei bra etter operasjon.

Engebret Hiåsen begynte å spille hardingfele da han var 10-11 år og faren spilte, så tradisjonene er i orden.

De budde dengang på Solheim, like ved Kringstad, og der blei han født.

De budde der til 1926.

Faren var veldig ivrig til å spille, og god å ha når det var dansemoro i nabolaget.

En 7-8 stykker samlet seg til spelling, de var hos hverandre etter tur, etter som det høvde.

Det var et slags "mini" spelemannslag på Hiasskauen.

Helge Haugan fra Lyngdal, dreiv i skogen på nabogarden.

Det var bror til Anders Haugan, sønn av gamle Ola Haugan.

Anders var også spellemann.

Helge hadde forderva venstre handa si, så strengene på fela var vranglagt.

Han spilte med keiva.

Det gikk, sjøl om fela ikke var bygd for det.

Han var veldig ivrig.

En gang iblant var de ned til Viksbråten, men ikke så mye hos Karl Bjørnsen.

Far til Engebret og Anders Stubberud var kamerater fra Underoffiserskolen, så når det passa seg sånn var Anders Stubberud oppe hos dem.

Engebret forteller at han lærte å spille av faren.

Det fantes nok radioer, men det var sjelden det ble sendt noe hardingfelespill i 20- og 30-åra.

De hadde grammofon med plater med Kittil Flatin, Kristiane Lund og Andor Meland.

Engebret minnes de hadde krystallapparat, med en krystallstein inni.

Og det måtte stilles inn, helst før "Folkemusikken" begynte.

For at flest mulig skulle høre, måtte de dele på øreklokkene.

De måtte streve litt for det de ville høre.

I dag "suger" vi inn alle ting på letteste måte.

Om en hørte en litt av en lått, så fikk en lage resten sjøl, for den kom ikke igjen.

Slik utvikla de øvelsen til å lære forts.

Engebret lærte mange låtter av Ola Viksbråten.

Han hørte også faren hans, Torgeir Viksbråten spille, men han var temmelig gammel da.

Han hadde også spilt på Kongsbergmarken sammen med Fykerud-brødrene blant andre - Gullik Sandbek, en Grimsgård fra Nore - -

Engebret trur kanskje Karl Bjørnsen var en bedre spellemann enn Ola Viksbråten, sjøl om det er vanskelig å velge, de spillte så vidt forskjellig.

Ola spilte mer kraftig og høgt og hadde ikke den gode takten som Karl.

Ola spillte på en Landskappleik i Oslo i 1922, der var det to klasser.

Alfred Maurstad vant den eine og Ingvald Hop den andre klassen, og Viksbråten kom her på andre plassen, så han var ganske bra....

Men han deltok nesten ikke på kappleiker, og det er lite opptak med han.

Bjørndal var hos han, men Engebret har ikke fått tak i de opptakene.

Knut Erik Tovsrud og Engebret Hiåsen var utsendinger til årsmøte i Engerdal, og kjørte sammen med ei Ingrid Gjertsen.

Det blei snakk om Bjørndal"n, og seinere sendte hun kassetter.

Kopier kan en sikkert bestilles fra Bergen.

Brage gjorde opptak med Bjørnsen.

Engebret Hiåsen spillte også inn litt for Brage.

Likedan Nils Stubberud, enten for Brage eller Bjørndal.

tilbake til 1996-1 startside

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 21