Det vil bli forsøkt å få ordna med oppvarding av hovedslepa over Norefjell slik at en kan finne fram om en går i dagslys og ikke legger ut i skoddevær.

Ofte kan en treffe på buskaper med gjetere, så en kan få rettledning om veien.

Fra Høgevard er de nærmeste setrene Gulsviksetrene som ligger vakkert til og der en kan regne med å bli godt mottatt.

Det samme er tilfelle på Nore- og Bøsetrene som ligger under Augunshaug.

For jegerne er det ikke noe å utrette før fredningstida går ut I. september og fiskerne har heller ikke mye å hente om en ikke drar over på Eggedalssida der det er flere fiskevann.

Ved Gulsviksetrene er det et par vann med småørret, men nede ved Gulsvik skysstasjon er det ofte et utmerket stangfiske i elva helt opp til Sevrefossen.

Også fiske med drag i Krøderen er bra.

Når vi har framhevet at en tur på Norefjell kan gjøres så kort, er det ikke dermed sagt at vi vil tilrå å gjøre den kort, og vi tror nettopp at de som kan være der i lengre tid vil nyte turen dobbelt opp om været er bra.

Ser været truende ut kan en vente på Olberg eller andre steder i bygdene til det bedrer seg, da avstanden til fjellet er så kort.

Blandt Norefjells merkverdigheter kan bygdefolk fortelle om Laksjuvet og alle de bjørnene som er skutt der.

Stedet ligger under Høgevard og er en bratt og trangt dal som går ned i Ringnesskogen.

Bjørnejakta her er temmelig årviss når bamsen ved pinsetider trekker hit for å finne "groe".

Om våren er den forholdsvis lett å få øye på da lauverket på trær og kratt ikke er fullt utvikla.

Helt til de siste åra har bygdas jegere skutt mange bjørner i dette juvet.

De er gjerne to om jakta.

Jegeren med børsa går i lia der "groen" vokser, kammeraten går oppe i den motsatte lia og gir tegn til jegeren om hvor bjørnen befinner seg, slik at han kan liste seg inn på bjørnen.

Vi får berolige med at bjørnen om sommeren holder seg nede i skogen og at den aldri har lagt an på å leve av turistene.

Småstubber

Merker, sol, måne og stjerner.

I gammal ti snakka døm om "solulv".

Solulven e omkring ell jamsies sola.

Sommetier e 'n føre og sommetier e `n etter.

De e nokon blommutte dottar me rødt og blått i, og de bregar (skinner) så tå 'røm.

Merke e de at e solulven føre sola så blir `re fin vær, men e 'n etter ske 're bli åvabbør (regn eller snø).

Nå sola e gjill (sterke farger) nå ho går ne, ske `re bli fint vær.

Nå 'røm sendte opp mat ve bordet, så passa 'røm på å sende den me sola.

Ein måtte ikkje sende maten vrangsøles.

De e 'kje bra at sola får skj inne på eggjarn, de ske `kje bite godt etterpå.

Døm hengte aller jåane i sola, døm vart hengt attunner i skuggen.

Va 're to stabbur så sto slipestein møllom døm, og så va `re knaggar på stabbursveggane over stein.

Der hang jåane og der skjein aller sol ell måne innunner.

Ragnvald Bøe forteller noen småstubber til sønnesønnen Harald Bøe.

Opptaka er gjort i 1979.

Far til Ragnvald, Wilhelm Bøe var handelsmann, først på Snarum, sia på Sundvollen og sist på nordre Bø i Krødsherad.

Sønnen Ragnvald begynte også som handelsmann, butikken han bygget opp og som han nevner her, var på Solumstøa i Gulsvik.

Den blei seinere kjøpt av Bjørn P. Enger (Sigdal) i 1906.

Je gjekk på handelsskule i Oslo i tre månar.

Etterpå va je i Flø hos n' Steinar Østvøll. der va je et hallt år.

Men så bejinte je å bigge butikk.

Je fekk tømmer borti Ringnesmarka, de var tatt på ferje over fjorden.

Handlinga gjikk bra, men je hadde noko plunder me slusken, je tafte peng på nokon tå døm, enda je hadde ikkje mikki peng å tapa.

Men så sellte je butikken, men je va dore, je sku aller ha sellt'n, de va framti i den da jernbanen kom.

(Ragnvald Bøe 1979)

tilbake til 1996-1 startside

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 15