Turen er ikke anstrengende, veien er tørr og så lite steinet at en kan unnvære turistsko og sjøl damer kan uten frykt ride til toppen.

Det anbefales en avstikker til Høglisetra der det er en vakker utsikt oppover Krøderen.

Har en lita tid kan en rekke tilbake til Krøderen stasjon samme kveld, enten ved å bruke den samme veien eller legge veien om Runnskogen gjennom vakker barskog fram til Lesteberg.

Veien nedover fra Fosslia er framkommelig med kjærre.

En rotur i en av de lette "kryllingbatene" er å foretrekke framfor landeveien fra skysskiftet ved Olberg, et sted som forresten nok vil friste de fleste til å hvile og glemme hastverket.

Må en reise med morgentoget er det sikrest å kjøre eller ro om aftenen eller kvelden utover til Krøderen stasjon der det er godt losji, men morgenfugler kan også rekke toget ved å reise kl 4 à 4 1/2 fra Olberg, og da når en Drammen kl 09.30.

Enda Augunshaug ligger 1216 m.o.h., gir den på grunn av det vesle platået på toppen, ikke så sterkt inntrykk av det eiendommelige ved det virkelige høgfjellet, derfor er det å foretrekke å fortsette turen 1 1/2 - 2 timer inn til Høgevard.  (1510 m.o.h.)

Da er en oppe ved snøen og de vegetasjonsløse, forblåste grusstetter og urer som gjør reinens heim så forskjellig fra alt vårt begrep om heimlig hygge, men det vil også prege seg djupt inn i våre følelser og vårt minne.

Her er det storartet vakkert og en kan komme hit uten å være fjellvant, ja endatil men hest.

Sjøl fjellfolk vil her fryde seg over å være i det virkelige fjellet og ha vidda for seg om de f.eks. vil ta veien over Gråfjell og videre til Hallingdal.

De fleste vil nok søke seg til bygda igjen noe nærmere og da velge en 3 timers lett fjellvei ned til Eggedal hvor en kan få godt losji hos klokker Knudson ved kirken.

Fra Eggedal er det kjørevei til Åmot jernbanestasjon.

Fra Høgevarde en kan også ta den 4 - 5 timers vei til Gulsvik, men den er mer besværlig.

Ved Gulsvik kan en imidlertid gå direkte ombord på dampbåten neste morgen.

En kan også ta veien fatt tilbake til Sandumseter eller, noe kortere, om Sortebergsetra ned til Sorteberg der det er godt losji, dersom det ikke er for mange i følget.

Fra Høgevard kan en også på 1 - 1 1/2 time nå ned til Bjøresetra der det er ei privat fjellstue, og derfra på 2 1/2 - 3 timer til Ringnes.

Er det blitt seint kan en også ligge over på setra og nå bygda ved dampbåttid neste morgen.

Vi har framhevet utsiktstoppene, men det er mere for å følge gammel skikk - at en skal bestige slike mer kjente topper for "å ha noe å gå etter", men det tiltrekkende ved Norefjell ligger ikke bare i å besøke disse enkelte høge toppene, men like mye i å kunne tilbringe noen dager på fjellvidder som ligger høgt nok til å gjøre lufta lett og frisk, men ikke så høgt at en fryser og sliter vondt i den korte tida som en kan glede seg over sommervarmen.

Sjølve fjellgrunnen er også enestående lett og behagelig å gå på, da den for største delen er fast grasmark med lyng og lange jevne lier der en kan legge veien opp mot høgdene så slakke som en vil, og kan lett unngå myrer og urer og vanskelige bekkefar.

Noe stort "apparat" behøves ikke for en fjelltur på Nore fjell, en drakt som passer for våren i byen, er - sjøl under dårlig vær - varm nok.

Kommer det et skikkelig uvær er det ikke fra noe sted langt til setrer som ligger lunt til.

Den fineste tida i fjellet er fra St. Hanstid, men om en ikke vil vente så lenge til det kommer folk på setrene, kan en også ferdes på Norefjell fra midten av juni og treffe folk på setrene til midten av september - og det kan ofte være noen deilige dager deroppe i september.

For litt trena fjellvandrere er det ikke nødvendig å ha med en fjellfører, men det er jo alltid mer behagelig å ha med en slik. forts.

tilbake til 1996-1 startside

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 13