Skinnesfjorden er ikke lang og reisa går gjennom det smale Skinnessundet, ut på Råenfjorden.

Til høgre kommer veien fra Hønefoss, som går gjennom Soknedalen, ned til vannet.

Veien fortsetter langs vannet forbi gården Gren.

Lengre framme går veien forbi kapellangarden (Bjertnes) som har en flott beliggenhet.

Her bodde i 1853 - 1863 en av samlerne av Norske Folkeeventyr; Jørgen Moe, som i disse åra var residerende kapellan til Sigdal og Krødsherad.

På garden står det ei stor eik.

Til venstre er garden Bjøre der det gjennom en flat dal er overgang til nabobygda Sigdal.

Der Noresundet begynner ligger Bjørøya til venstre.

Noresundet er i virkeligheta ei lita elv med en svak strøm.

Til høgre i sundet ligger kjørka i Krødsherad, Olberg.

Ved Olberg er det skysstasjon med «et godt og tækkeligt Kvarter, men ofte fuldt.»

Gjennom Noresund med utsikt til Norefjell og med garden Fagernes til høgre og gardene Leir, Lesteberg, Bø og Nore til venstre og med utsikt til Hestejuvnatten.

Ved den øverste enden av sundet er det et fergested der «den gamle bergenske Landevei gaa over paa Krøderens vestlige Side, meget bakket opover.»

På venstre Noregardene av sundet ligger  Noregardene der det går an å få  «Kvarter»,  dersom ikke alt er opptatt av faste «Logerende».

"Fra Olberg kan man paa Skovveie med Lethed komme over Talesskogen til Sigdal.

Fra denne Dal igjen lignende Adkomst til Numedal, " heter det i beskrivelsen.

Det er prestveien over Runnskogen.

Ovenfor Noresund begynner, som allerede nevnt, den delen av innsjøen som egentlig heter Krøderen, der blir den også breiere med vakker utsikt; til h. Blodfjell (904 moh.), mens til v. Hestejuvnatten (1064 moh.), som hører med til Norefjell, viser sin eiendommelige kolle.

Dampskipet anløper først Sandum, så Ørpen og Sorteberg.

Sistnævnte gard ligger nedenfor den delen av Norefjell som kalles Sortebergfjellet.

Mellom dette og Hestejuvnatten går det opp en dal, Laksejuvet, ved å gå opp dette juvet bruker man 3 t. til Setra og derfra 2 t. til Høgevarde.

Videre går båten forbi Sortebergmoen /til v.) og Stavnaesodden (til h.), forbi Ringnes (til v.) deretter kan en se de svære Ringnesbakkene som om vinteren var de reisendes skrekk i den tida det ikke var mulig å kjøre isen.

Her gjør Krøderen en krok.

Til h. i svingen anløpes Enderud der det er flott utsikt mot Augunshaug og også oppover Krøderen.

(Her gikk hallingenes gamle kløvvei over Soknedalen til Kristiania.)

Utsikten mot Norefjell blir borte bak de låge skogkledde åsene, men snart dukker nye partier av fjellet fram.

Til høgre er det en høg og bratt fjellside som for en stor del er bevokst med lauvskog.

Til v. ligger Bukketalgberget der delet mellom Krødsherad og Hallingdal går.

Vi reiser forbi Lindelia, (Herfra går det en "skovvei" over Havik (sommergjester) til Soknedalen) og flere andre garder til Tromal der utsikten til nordenden av Krøderen åpner seg.

Da er det bare en kort tur igjen til dampskipsrutens endepunkt.

Gulsvik, som ligger der Hallingdalselva renner ut i Krøderen "giver endnu et forholdsvis tarveligt Kvarter;

men forhaabentlig vil det ikke vare længe, forinden der paa dette viktige Punkt bliver anlagt et tidsmæssig Hotel."

Videre står det i beskrivelsen om Gulsvik:

" Gulsvik er delt i forskjellige Gaarde, af hvilke der paa den ene findes en liden gammel Træbygning fra det 16 eller 17 Aarhundre (Gjetestuen eller Mønsaasstuen)

Dette er en Stuebygning uden Loft, med 3 Aaser, deriblandt Mønsaas, alle tykke som Mastetræer.

Ovenpaa Aaserne ligger der 4 Spærrer, der igjen, to og to, ere forbundne med Tværtræer, og som ere smækrere.

I Felterne i Taget er der med Limfarge malet en række Billeder af Mennesker, Dyr og Landskaber, tildels af de samme Motiver, som kunne sees i Udskjæringerne pa'a de gamle Krudthorn.

Efter det hyppigst forekommende Dyr har Stuen faaet sit Navn, Gjetestuen."

tilbake til 1996-1 startside

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 9