I 65 år gikk det dampskip på Krøderen.

Den første båten var «Håkon Adelsten», den kom igang i 1861.

Båten kom i deler fra Kristiania og blei satt sammen ved Hamremoen.

Delene blei frakta landeveien over Krokskogen, ned Krokkleiva over Ringerike, opp Soknedalen over til Krøderen.

Det var tildels tonge deler, men fram kom de og blei satt sammen til båt.

En og annen undra seg på at et jernskip kunne flyte, men de fikk se at det ikke var noen fare med det.

Det var et aukende behov for å frakte varer og folk sommerstid.

Også utover i bygdene auka levestandarden, folk ville ha flere «luksusvarer» som måtte fraktes fra byene.

Det begynte å dukke opp noen turister og de Ønska å komme seg fram uten alt for mye besvær.

Veien over Ringnesåsen høvde ikke for større lass, og langs Østsida av fjorden var det ikke kjørevei i det heletatt.

Den letteste måten å frakte folk og varer på fra Krøderen til Gulsvik var med båt, derfor blei «Håkon Adelsten" anskaffa.

Trafikken oppover Krøderen auka på.

I 1867 blei det skrevet kontrakt mellom Dampskips-direksjonen og jernbanen om transport av varer som jernbanen fikk kjørt opp til Sundvollen (Krøderen).

Da så Krøderbanen blei åpna i 1872 blei det enda mere som skulle fraktes oppover fjorden.

«Håkon Adelsten» blei for liten og en større båt blei bestilt.

Den blei bygd ved Akers mek. Verksted og fikk navnet «Krøderen», den gikk i rute fra 1878 av.

Det var en atskillig større båt enn «Håkon Adelsten», men delene til båten kom med jernbanen så det var ikke noen vanskeligheter med å få den til Krøderen.

Den tok 210 passasjerer og ikke så lite last.

Det var en riktig stø og god båt og den blei fyrt med køl i motsetning til den gamle som var vedfyrt.

«Håkon Adelsten» endte sine dager under opphoggings-hammeren på Torkildsodden noen år seinere.

Mesteparten gikk visst til spikerfabrikasjon, men dampkjelen blei solgt heil, det

var visst noe plunder med å få den utover til Krøderen på isen om vinteren.

I mange år var DIS «Krøderen» det eineste dampskipet på fjorden, denne båten gikk sommer etter sommer, men det blei etterhvert bruk for flere bater.

I 1898 blei det danna et nytt aksjeselskap som satte inn en ny båt som fikk navnet «Norefjeld».

Fire år tidliger hadde Stortinget vedtatt at jernbanen Voss - Kristiania skulle bygges gjennom Hallingdal, og i 1898 blei bygging av banen Taugevann - Roa igangsatt.

Nå blei det livlig på fjorden, for i tillegg til den vanlige trafikken, kom det at alt som skulle til for bygging av jernbanen

Taugevann - Ørgenvika kom over Krøderen stasjon og videre oppover fjorden.  fortss..

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 3