Småstubber
Grunntjenn på Trillemarka
Je kom på Grunntjenn om kvell'n å høgge ve å ordna mei.
Om mårån va je oppe, da va're såvitt vørte ei dagrann.
Så la je mei att, å så fekk je høre de løpp ute.
De vart kasta ne ein diger veakubbe.
Je tenkte atte nå må je opp å låkke opp, før je hadde stengt dørna, ser'ru.
Så hørte je 'n løpp førbi å opp stegan å opp på himlinga.
Je hørde de braka i himlinga, før de e tre rom i denne hitta, ser 'ru.
Han løpp opp på nordsia å jikkover to tå romma.
Så kom 'n ijen å sku løpp ne att, å da au braka 're i himlinga, å så løpp 'n ne stegan å ut.
Je trudde 're va fiskerar, je ser `ru, før de va tia me følk ga på å justra om høsten.
Je låg enda ei stunn, je ser 'ru, før je tenkte 'n kom nå vel inn nå 'n hadde gådd ute om nåtta.
Så sto je opp da, å sku sjå.
De va gvitrima om mårån.
Stegan va gvitrima au, å de vistes ingen spår der, men da j e jikk opp stegan, viste re se både etter hennar å bein.
Je unnersøkte runt der etter spår.
Je va like frampå ei mir der, men de fans tå ikkje spår å sjå i rime nokkon stann.
Denna setra vart utlagt, før de alte krøttra vart utjaga om nåtta, slekk alte 'røm måtte te skøgs å finne 'røm att.
Da ville re ikkje vara følk der, kan du veta.
Fortalt til Hartvig Sætra av Gudbrand Lien fra Eggedal i 1964 da han budde hos dottera på Bunnskogen.
