Skigarder

I distriket vårt og antakelig langt ut over det, har skigardene fra gammelt av blitt satt opp slik at staurene er skråttstilt.

Skiene og staurene danna tilnærma rett vinkel.

Slik blei det beskrivi av gamle folk i Sigdal da museet skulle ha satt opp skigard på museumsområdet i 1980 åra.

Til skigardene blei det mest brukt gran til de forskjellige elementene.

Staurene var ganske tynne, 4 - 5 cm i diameter.

Det viktigste ved staurene var at de skulle være enten av bresk, det var det beste, eller av seinvøksin gran, smågran som voks i tette kratt, gjerne under større trær og på fuktig mark.

Disse små granene kunne gjerne være mange ti-år gamle, da kunne de stå i jorda i mange år før de råtna.

Staurene blei satt ned to og to jamsies slik at det var plass til skiene mellom dem.

Skiene var også av gran.

De blei laga av unge grantrær, 15 - 20 cm i tverrmål.

Disse granstammene blei splitta med bleiger (kiler) i f.eks. fire deler.

Skiene blei lagt mellom de to staurene som nevnt, slik at de danna omtrent rett vinkel med disse.

For å holde staurene på plass blei det brukt gransveg, festa slik at skiene hvilte på svega.

Gransveg blei vridd av ganske granne, lange og seinvøksi grankvister.

Når kvistene blir vridd kan de bøyes ganske kraftig uten å brekke, men kvistene måtte tas litt etter at voksten hadde kommet igang om våren.

De gamle sa at gjerding var "håballsarbi".

Det vil si at de begynte å gjerde etter at våronna vel var over.

De satte gjerne att en "dusk" med granbar ytterst på svega slik at en nygjert skigarde har dusker av grønt granbar der skier og staurer krysser hverandre.

En kan finne eksempler på skigarder som er satt opp utover i 20- og 30 åra der staurene står loddrett, men det represen-tere en endring fra den gamle måten å gjerde på.

Etter mange år kan staurene ha blitt "ulaga" slik at en kan finne staurer som står rett opp, noe kan endog peke samme vei som skiene. men i hovedsak står staurene på de riktig gamle skigardene i noenlunde rett vinkel på skiene.

Det er litt forstemmende å se nye skigarder der det er brukt skikkelige skier og staurer, men så står staurene loddrett og det er brukt ståltråd i stedet for gransveg.

Det skulle så lite til før en slik skigard hadde vært helt perfekt!

Soria Moria Slot

Th. Kittelsen beskriver det slik:

Alt omkring os var i dyp skygge, men over de mørke silhouetter af Koller, Knauser og underlige Træstammer hævet Norefjeld sig i Kveldssol som et kjæmpemessigt funklende Soria Moria Slot.

I skole

Je jikk i skul'n annahver dag. Skul'n va på Ørpe, i den gamle skulestua søm står der ennå.

Den fiste skulestua sto oppå jorde på Ørpe, der 'n Tormod Ørpe bur.

Den skulestua vart solgt og står nå ve Bjøre, uti Nersta søm døm kallar.

Ei raumåla stue ne'i dæl'n der.

De va den fiste skulestua her.

Je va såvidt bejint i den da de vart bigd ni skule.

Rett etter skul'n bejinte je i arbi, no'n jikk i førtsettelseskul'n på Olber.

De va skule annahvert år i Krøss'era og i Sigdæl, men je bejinte i skøgsarbi etter skul'n, je kjørte nå før de meste je da.

(Hans Bjørka 1986)

tilbake til 1995-2 startside

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 29