Småstubber

Fortalt av Gudbrand Lien frå Eggedal til Hartvig Sætra da han budde hos dottera (gift Ula) Runnskogen i Krødsherad, 1964

Sværisetra.

De va på Sværisetra.

Tussen va der i tre torsdagsnetar å spurte om døm ville bitte i ei kir å sju geitar.

Døm svara ja alle tre torsdagskvellan, å mårån etter va geitan på fjøse å kira va borte.

De va store å goe geitar, men døm daua ut me tia.

Tjuven på Sværisetra.

Han la fram to store tølaknivar på skiva.

Så va 'n uti mjølkebua å stella te ei dugele mjølkebøl.

Å så da' n va kømme uti faslan så tok kjæringa ei kokanes misuause å kasta i anlete på' n.

Han krabba utor bua.

Da slåttefølke kom oppå å sku slå, så fant døm' n dau boli ein haug.

Elling Ligarn.

Da' n kom oppå Klefsetra så ga' re på følk boli fjøse.

Han satt i buskjole å venta på atte følk sku kåmmå tor fjøse.

Me jamnan hørde 'n døm fløtta mjølkekrakkan, å døm hadde slekke ringur tå tre me hav i, å han hørde døm slefte dessa ne.

Te slutt så løpp'n ne i fjøse, men der va' re ingen.

Da 're hadde gått ei stunn, kåm følke frå skaugen, døm hadde vøre te skøgs me krøttra.

Råenset.

De va tre karar som va oppi Jufsjøn å fiska.

Da 'røm kåm heimatt, va 're full dans på låven i Rånset.

Døm lurte fælt på denna dansen, serru, før døm hadde ikkje hørt gjeti nokko før 'øm resste.

Å så va 'røm ikkje så bra klædde atte 'røm ville gå fram.

Så lurte 'røm se neåt ein stor stein å skulle sjå om de va noko kjente der.

Men døm kjente ingen, å me 'røm sto der å kopa, vart døm var ei stor svart katte som løpp etter møne.

Så visste 'røm ikkje tå før denna katta skreik, å da va 're borte alt samma.

De va tre eldre karar som såg det.2

DELET MELLOM HOFFAR OG HOVLAND

Det var tvist om delet mellom Hoffar og Hovland i 1708.

Lagretten møtte fram på Hovland, Reier og Engebret Hoffar møtte også fram der etter innkalling av Hans Hovland.

Men så skulle lagretten ha mat.

Imens har Hoffarkarene stikki av, de er ikke å finne.

Lensmannen Rasmus Vad møtte heller ikke.

Retten måtte dermed utsettes til en annen gang.

Den 7. august er retten satt på ny.

Saken gjelder at Hoffarbøndene har rydda en bråta like ved delet mellom Hovland og Hoffar.

Så har de gått lenger øst enn delet av 1692 fastslår.

De har rydda i en del av Hovlandsmarka.

Deleskontrakta sier at delet skal gå fra nørste høgste toppen av Pausåsen og i rett linje til nordre kanten av Nordtjennet. (Finnerudtjennet).

Det er dette delet de skal ha gått over.

Så. tar retten fatt og sikter inn ei bein linje med kompasset fra Pausåsen til en delestein i Finnerudjordet.

De kommer da ikke til å nå nordkanten av tjernet, derfor innstiller de kompasset en strek østligere og nådde da nordkanten av tjennet, men kom østom steinen i Finnerudjordet.

Denne strekningen holdt de.

De gikk stonggang helt til de var ved bråtan som var nyryddet og som tvisten sto om.

Denne bråtan låg like nede ved tjennet.

De hogg merke i en bjørkestubbe på den eine sida, og fortsatte så over bråtan og hogg et merke i ei bjørk på den andren sida.

På denne måten kom de til å dele bråtan i to.  fortsss...

tilbake til 1995-2 startside

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 21