I 1988 var alle formaliteter klare og det blei valgt et styre for Tveitensamlingene som et underutvalg under museumsstyret.

De første medlemmene i dette styret blei

Lars Vidvei, leder,

Ellef Bjerke og

Oddmund Tveiten.

I 1989 blei det danna ei venneforening for Tveitensamlingene som har arbeidet svært aktivt for å utvikle området rundt Eggedal Mølle som skal være det sentrale stedet for Tveiten-samlingene.

For området rundt mølla har også arkitekt Frank Erik Hansen utarbeida ei plan for bebyggelsen som er godkjent av Fylkes-konservatoren.

I tillegg til mølla og stallen som var de to opprinnelige husa, er det flyttet to små stabbur ned dit fra Kirkvoll, likedan er "Basolstua" flyttet fra Kirkvoll og satt opp oppe på åsen opp for mølla, der er også skolestua fra Grønset på Grenskogen plassert.

Ei kjone og et bryggerhus fra Kopseng er lagra på mølle-området, mens ei kjellarbu er lagra i låven på Kopseng.

Disse husa er alle ei gave fra Aslaug Nordby Olsen.

Møllas Venner og styret for Tveitensamlingene har for det meste utført arbeidet med disse husa.

I 1987 fikk museet som gave fra Andreas Mørch alle hans arkiver.

Det gjelder bygdehistorie, folkeminner, stadnamnarkiv, mål-førearkiv, fotoarkiv m.m.

Dette er ei enestående gave som blir ei styrke for museet og for arbeidet med bygdas kulturhistorie i åra framover.

Denne samlinga passer godt sammen med museets arkiver forøvrig, som foruten gjenstandsarkivet er et fotoarkiv og et avisutklippsarkiv.

I forbindelse med avdukinga av monumentet over Th. Kittelsen laga Kari Rolfsen i 1983 et bronserelieff av Andreas Mørch, det blei satt opp i inngangspartiet til utstillingsbygget.

I 1984 fikk museet en kopi av ei brudekrone i sølv som ei gave fra Helga og Georg Aaby.

Krona blei laga av gullsmed Ernst Tande i Hokksund. Brude-krona skal kunne lånes ut til brudepar som gifter seg i bunad. Brudekrona blir vanligvis lånt ut flere ganger hvert år.

Gjenstandskartoteket viser for museets samlinger i juli 1995, 6746 registrerte gjenstander og for Tveitensamlingene 4285, slik at Sigdal og Eggedal Museums samla gjenstandsmasse er på 11031.

Den saka som uten tvil har vært det største løftet for museet i det siste tiåret er museets nye status som distriktsmuseum, noe som folkemusikksaka gav støtet til, men denne saka har vel også i seg de største utviklingsmulighetene for museet i framtida, men det komme an på oss sjøl om vi greier å utnytte mulighetene.

Det starta med at Buskerud Folkemusikklag blei stifta.

Stiftelsesmøtet var på Sigdal og Eggedal Museum, som den-gang blei benevnt som Bygdemuseum.

Den første lederen blei Jan Lislien fra Flesberg, mens Magne Strøm fra Sigdal blei nestleder.

Folkemusikklaget ønska seg et sted der de kunne ha utstyr osv., et fast tilholdssted.

Flere steder var inne i bildet, bl.a. kunne Sigdal og Eggedal Bygdemuseum tilby laget et kontorrom samt lagerplass.

Buskerud Folkemusikklag valgte tilslutt Sigdal og Eggedal Bygdemuseum som base for sin virksomhet.

Kultursjefen i fylket, Svein Erik Jensen, la fram et forslag for Hovedutvalget for kultur der Sigdal og Eggedal Bygde-museum skulle få status som distriktsmuseum for Krøds-herad, Modum og Sigdal, og at museet skulle ha en fylkesmuseumsfunksjon ved at det her skulle samles, arkiveres og formidles folke-musikk fra hele fylket.

Denne plana blei vedtatt i hovedutvalget og endelig stadfesta av fylkestinget i møte den 19. september 1986.

Vetaket innebar også at museet fra denne datoen skifta navn på den måten at "Bygde-" falt bort, og at det offisielle navnet blei Sigdal og Eggedal Museum.

Styret blei også utvidda med et medlem fra Krødsherad og et fra Modum.

tilbake til 1995-2 startside

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 15