1995-2-7

Høsten 1947 blei, etter initiativ fra Tormod Mørch, teaterstykket "Brødrene Østermanns huskors" øvd inn av medlemmer av ungdomslaga og spilt ei rekke ganger i bygda til inntekt for museet.

Teraterstykket var populært og blei sett av svært mange mennesker, det ga bra inntekter til museumsarbeidet i denne perioden med sterk utbygging av museets hus- og gjenstandssamlinger.

"Brødrene Østermanns huskors" blei også satt opp igjen og spilt både i 1948, -49 og -50.

I 1951 beså museumsbestyrer Ole O. Bakken ei "badstue" i Eggedal,

Det var et hus fra Smedrønningen som var tilbudt museet som gave fra Torstein Korsgård.

Huset var egentlig ei kjone til å tørke korn i, men den kunne også brukes som badstue til å røyke kjøtt i.

I 1959 fikk museet tilbud om å overta den gamle seterbua til prestegården. (Holmensetra)

Bua blei tatt ned samme høsten.

Museet hadde fått tilbud om at de kunne få den gamle oppgangssaga som sto i Grima.

Denne saka hadde det tatt lang tid å få behandla.

Tilslutt gav museet saga til Drammens Museum da Bygdemuseet her ikke så seg istand til å få den opp att.

Saga blei sendt ned til Gulskogen og lagra der.

I 1982 blei museet spurt om de kunne sende en søknad til Drammens Museum for å få tilbake saga da planene for et sagbrukssenter var endret.

Søknaden blei sendt og saga kom tilbake til Sigdal.

Den er planlagt oppsatt ved Tveitensamlingene på "Mølle-området" i Eggedal.

Foreløpig er den lagra ved museet i påvente av å få midler til å sette den opp.

side 7


1995-2- 8

Tanken om at kommunen skulle overta ansvaret for museet blei første gangen nevnt av Kristoffer Velstad på årsmøte i 1963.

Ole O. Bakken redegjorde da for betingelser som han antok at kommunen ville stille før en overtakelse kunne skje.

I 1966 blei det påpekt fra museumsnemnda at det var stor plassmangel ved museet og at et utstillingsbygg var nemndas høgeste ønske.

Disse planene arbeidet bestyreren, Ole O. Bakken og styret med i åra som kom.

Det blei undersøkt om krav til bygning, finnansierings-muligheter osv.

Styret la samtidig fram planer for et "uteamfi" ved museet.

Arkitekt Bjart Mohr blei engasjert i planlegging og tegning av et nytt museumsbygg.

Disse planene resulterte i en søknad om midler til Norsk Kulturråd, og den 2. april 1975 kom det melding fra

Kulturrådet om at museet hadde fått kr 200 000 til bygging av et ildfast museumsbygg.

Nå var det nødvendig å få med seg kommunen og fylket i ei finnansieringsplan.

Da var planene om et anna eierforhold kommet langt.

På årsmøtet i 1973 foreslo Harald Ulberg at saka om et framtidig eierskap av museet skulle diskuteres med styret for Fylkeslaget.

Det blei diskutert om museet skulle bli en frittstående institusjon, eller om det skulle forhandles med kommunen om overtakelse av museet.

På årsmøtet i 1974 blei det enstemmig vedtatt at det skulle tas kontakt med Sigdal kommune om overtakelse.

fortsss..

tilbake til 1995-2 startside

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 9

side 8