
Eilif Brænna, Karl Varsla og Einar Thingelstad, under oppsettinga av "Eikjebygningen ".
|
Tilslutt blei "Verkenstomta" ved slagghaugen, det aller første forslaget, allikevel valgt. I prosessen med å starte Sigdal og Eggedal museum hadde styret heile tida god kontakt med de antikvariske myndighetene. Det var formannen i Fylkeslaget, Lauritz Solvang som i heile denne perioden, i det alt vesentlige, dreiv museumsarbeidet framover. På årsmøtet den 21. juli 1940 blei det valgt ny formann. Etter at Lauritz Solvang hadde vært formann i en tiårs periode, blei Einar Thingelstad valgt som ny formann i Fylkeslaget. I 1941 var alt klart slik at tømmeret til "Eikjebygningen" kunne kjøres til "Verkenstomta" og lagres der. |
Arbeidet med nedtaking og oppsetting av "Eikjebygningen blei leda av Einar Thingelstad. Den 7. juni 1941 blei det på styremøte beslutta og kjøpe inn innføringsbøker til katalogisering av innkomne museums-gjenstander. Til å katalogisere de hittil innkomne gjenstandene blei Sigurd Tveiten og Ole O. Bakken valgt. På mange måter var Sigdal og Eggedal Bygdemuseum igang i fra denne datoen. Det var en komite som hadde ansvaret for drifta, museet hadde tomt, et hus var gitt som gave, en del gjenstander var samla inn og registrering og katalogisering var kommet igang. |
side 3
|
På styremøte den 25. januar 1942 blei det beslutta at museumskomiteen skulle overta alt arbeid med museet. Etterpå var det mønsåsskål for "Eikjebygningen". Den 19. april var det styremøte, da blei det bestemt at museet skulle meldes inn i Norske Museers Landsforbund. Dette er det siste møte i Sigdal og Eggedal Fylkeslag under krigen. Neste styremøte var søndag 10. juni 1945.
|
Den 13. desember var det møte i museumskomiteen og der blei det opplyst om at Lars S. Aasand hadde gitt et flere hundre år gammelt fjøs til museet.
Det hadde kommet inn mange ting til samlingene. Ester og Sigurd Tveiten hadde gitt 100 gjenstander og lærer Andreas Hiåsen 36 ting. I slutten av januar 1943 var Ole O. Bakken til Drammens Museum for å lære hvordan museumsgjenstander skulle behandles, merkes og føres inn i protokoller. Museumsstyret hadde også fått skryt av arkitekt Halvor Vreim hos riksantikvaren, for måten de hadde behandla planer, bygninger og gjenstander på.
|
side 4