|
Slår 'o ut blir de go'vær. Nå 're blir "løkar" på fjord'n blir de samregn, mikkji regn. De e go'vær nå 're regnar og skjinn sol. Nå 're regnar og skjinn sola, e 're de beste været på jorda. Nå ljåen rustar me ein slipar, blir de regn. Nå grita svertar grauten blir de regn hell snø. Nå ein kjølar på beina om vintern blir de snø. Vess ein i slåtten bær riva me tinnane opp blir det regn. Kald og sur mai gjør at de blir go grasrot. E marka grønn føre skaugen blir de godt forår. |
E 're mikkji ålreik blir de regn, men ikkje så lenge ålreiken ligg. Nå 're ha vøri to flommar, så kjem den trea au. Døm seier 're så: Nå bekken ha kømmi to vendur, kjem 'n den trea au. Nå 're lignar (lyner) om våre blir de kallvær. Lignar de om høsten blir de mildvær. Nå 're e mikkji rognebær om høsten blir de liten snø. |
|
(Ikønn (ekorn) ske gjøra de au, sier følk.) Så høg som tisteln e om sommarn, så djup ske snøen bli om vintern. Bustereip Døm bruka bust te reip før i tida. Ho måtte spinnas fist. De va ikkje mange som dreiv me de, før de va et fillearbi å få te så 're vart noko gjerd på 're. Døm karda busta, men døm gjorde bare "lagde", slekke store tullar døm tar tor karden me 're samma, uten å gjøra småtullar. (Jøran Vika)
Det er gammelt å legge roser på skinnfellene. I Kodalen blei det ved skifte i 1745 nevnt bl.a. en "malet skinnfeld" med årstallet 1735 og som var verdsatt til 1 riksdaler. En fell uten rosing var verd 3 merker. (A. Mørch) |
Spurningar
Ingen mann i detta land kan bigge slekt hus som han. Svar: Gvefsen.
Svar: Tistel. Et vintervøksi tre, me rota opp og toppen ne.
Å e 're som står i roa og spriker kløar? Svar: Sopelimen. Hå e detta, seks bein i bakken. baken i nakken og hugu i begge endar? Svar: Når døm mjølkar ei gjeit.
|