Tuss og trollskap
Ola Haugen var nærmeste nabo til Brekka.
Engang låg han på Svarttjennsetra ved ei bjønnestilling.
Han holdt på å nøre opp på åren, for det var ei årebu han låg i, med ljore i taket og eldsta midt på golvet.
Best som Ola sto der og blåste i gnister og køl, kom det ei hulder og stakk hodet inntil veggen, skotta gjennom gluggen og var fælt blid.
Men hun sto ikke lenge før hun dro igjen fordi han ikke akta noe på henne.
Straks etter gikk han ut og fant da på å gå oppå stillinga.
Men da han kom dit låg det en bjønn der på åta.
Ola skaut bjønn, drog den fram til setra, og fortsatte så og gjøre opp varme på åren og få laga seg mat.
(NU- 1903)
Sigrid
Breivik var en gang kommet heim med kyrne som hadde beita oppi
Ringnesmarka.
Men så blei hun var at det mangla ei kyr og så strauk hun oppi marka att for å leite den opp.
Sigrid kom ikke heimatt.
En stor mannskapsstyrke leita etter henne i åtte dager over alle åser og fjell.
De fant henne tilslutt ved Fiskebekk.
Da var hun forkommen og sky og uten sko.
De trudde at hun hadde sett underjordiske som hadde skremt vettet av henne.
Men Sigrid kom seg att hun.
(etter Andr. Mørch)
Ola
Lesteberg låg ein høst på Bergansetra og gjorde kjørel.
En kveld hadde han lagt seg litt nedpå krakken framom peisen der det brant et svært kubbebål.
Ola sovna, men vakna ved at han blei kasta bort mot døra.
Døra sprang opp og månen skinte inn i bua.
Det brant ennå i peisen, så han hadde ikke sovet lenge.
I gresselig gammal tid budde det ei
trollkjærring på Ørpen.
Vintergata