|
Tuss og trollskap Ola Haugen var nærmeste nabo til Brekka. Engang låg han på Svarttjennsetra ved ei bjønnestilling. Han holdt på å nøre opp på åren, for det var ei årebu han låg i, med ljore i taket og eldsta midt på golvet. Best som Ola sto der og blåste i gnister og køl, kom det ei hulder og stakk hodet inntil veggen, skotta gjennom gluggen og var fælt blid. Men hun sto ikke lenge før hun dro igjen fordi han ikke akta noe på henne. Straks etter gikk han ut og fant da på å gå oppå stillinga. Men da han kom dit låg det en bjønn der på åta. Ola skaut bjønn, drog den fram til setra, og fortsatte så og gjøre opp varme på åren og få laga seg mat. (NU- 1903) |
Men så blei hun var at det mangla ei kyr og så strauk hun oppi marka att for å leite den opp. Sigrid kom ikke heimatt. En stor mannskapsstyrke leita etter henne i åtte dager over alle åser og fjell. De fant henne tilslutt ved Fiskebekk. Da var hun forkommen og sky og uten sko. De trudde at hun hadde sett underjordiske som hadde skremt vettet av henne. Men Sigrid kom seg att hun. (etter Andr. Mørch)
En kveld hadde han lagt seg litt nedpå krakken framom peisen der det brant et svært kubbebål. Ola sovna, men vakna ved at han blei kasta bort mot døra. Døra sprang opp og månen skinte inn i bua. Det brant ennå i peisen, så han hadde ikke sovet lenge. |
|
Folka hennes hadde en vår gjort fra seg våronna og hadde kjørt ei harv ned til Krøderen for å få gjort den rein. Trollkjærringa satt oppi berget og såg på. Sessen der hun satt er der ennå og kalles Trøllsessen, den viser seg i berget. Nede ved vatnet synes harvetindene, der kalles det Harveberg, og der dampskipet legger inntil er det Trøllberg. (etter postfører A.K. Ørpen)
|
Værmerker De vart lagt merke te været frå julenåtta te trettenkvellen. Det været som va julenåtta sku 're bli i januar. Det som va juledagsnåtta sku 're bli i februar, det som va an' dagsnåtta sku 're bli i mars og så viare. Når vatnet tverrminkar i øllur og bekkar kjem det regn.
Nå 'n ser etter Vuntergata (Mjøleveigen) frå vest så ser 'n at de e ei kluft. Nå `røm spådde tå vintergata så va kjindelsmess (kyndels-messe) ve den knuten. Han vart kalla kjindelsmessknuten, han e der klufta bejyner. Va 're mange tjukke kvite dåttar vestante te 'n kom te klufta, va `re tegn på stor snø føre jul. Va 're små dåttar vart de lite snø føre kjindelsmess. Vintergata va bare aktandes ei stund om høsten. (etter A. Mørchs opptegnelser) |