Biskopens reise i 1595

Biskop Jens Nielssøn reiste fra Oslo med sitt følge den l. juli 1595, der første stopp var i Lier med preken i Frogner kirke dagen etter.

Om kvelden den 3. juli kom han til Heggen prestegard i Modum.

Dagen etter holdt han visitas i Heggen kirke og morgenen etter, den 5. juli reiste biskopen med følge til Sigdal.

På reisen var også sognepresten, herr Laue, og fogden med.

De red nordover fra Heggen, øst for Viker kirke, (en steinkirke som alt da var forfalt) derfra 2 pileskudd til Vikersund, "och droge der offuer i norduest (nordvest) 2 pileskudd offuer."

Fra Vikersund red så følget oppover forbi Sysle og til Hilsen på Snarum, stort sett på samme sted som veien går idag.

Fra Hilsen red biskopens følge ned til Snarumsund, hvor de ble ferget over.

Ferden gikk da videre nordvestover 1/2 fjerding til "Byerasen", og en fjerding sør til en bekk kalt Nesbekken.

Der møtte sognepresten i Sigdal, herr Peder, og presten på Heggen, samt fogden på Buskerud fikk tillatelse til å snu, "saa droge de tilbage iglen hiem adt".

Over "Byeraasen en slem vey"

Jens Nielssøn's følge drog nå over Byåsen og ned om Bysetra, som var den gamle setervollen pa Fillebakkane.

"Byeraasen en slem vey al aasen igjennom" heter det i biskopens betraktninger av veien over høgda her.

De kom ned til en "gaard i Sigdalls prestegjeld heder By som den første gaard pax den venstre haand strax hos veyen "

 (Bye er en av de eldste gårdene i Sigdal, og var antakelig en konge eller høvdinggård.

Her er også funnet en runestein fra ca. år 200-500 e.kr. )

Det heter videre i reisebeskrivelsen at de red i vest 2 pileskudd til en gård som heter Skafftued (Skatvedt), som lå på høyre hånd like ved veien.

Så i nordvest 2 pileskudd til Støffern (Støvern) som også lå på høyre side av veien.

Derfra i samme retning en 1/2 fjerding til Hoffland (Hovland), en gård som lå på venstre hånd 1 pileskudd fra veien.

Den gamle veien gikk altså mellom tunet på Hovland og åsen - midt utpå det som idag er dyrka mark.

Videre red følget "1/2 fiering til en gaard heder Vad paa den høyre haand ret ved veyen.

Saa ther fra i suduest (sydvest) 1 pileskud om en saug (sag) staaendis paa den venstre haand ret op til veyen vdj (ved) en bæck kallis Vadtzbeck".

Den første saga i Sigdal ?

Biskopens nedtegnelser er detaljerte, og vi ser her at han nevner ei sag i Vadsbekken.

Dette er antakelig den første sag som er nevnt i Sigdal, og dette viser at oppgangssaga var i drift her i dalen allerede for 400 år sia.

På Eiker og Modum var oppgangssager i drift allerede i 1530.

Selv idag kan vi finne rester etter den gamle veien fra Hovland om Vadsroa og nordover etter elva mot Skartumhagan.

Den ble seinere utbedret til kjørevei, men traseen er den samme.

Klokken 4 på ettermiddagen den 5. juli 1595 kommer biskopen og hans følge fram til Holmen prestegard.

Det hadde småregnet hele dagen, og alle var gjennomvåte etter dagens ritt.

Regntøy var nok et ukjent begrep den gang.

Holmen kirke visiteres.

Dagen etter den 6. juli. visiterer biskop Jens Nielssøn hovedkirken "som kaldis Holmen kircke. som er ickon (bare) en liden trekircke met omgang omkring". (Altså en stavkirke)

Biskopen holdt selv prekenen, og etterpå "den vanlige" formaning til allmuen.

Både unge som gamle ble deretter eksaminert og overhørt av biskopen, seinere var det prestens tur til overhøring "i sitt kammer".

Seinere på dagen var det bispemiddag i prestegarden hos herr Peder og fruen Kirstin.

Her var også samlet noen av bygdens beste menn, bl.a. nevnes Reier Bergan, Kittil Støvern, Eivind Flaagan og Knud Grasvik.

Sistnevnte var en av bispens landbønder idet Grasvik lå under Oslo bispestol.

Han var også den eneste av bispens landbønder som var i kirken under visitasen. og dette ble lagt merke til.

Reisebeskrivelsen gir også en oversikt over kirkene:

Olberg kirke i Krødsherad er annekskirken, her var det preken tredje eller fjerde hver søndag.

I Hovland i Eggedal var det preken hver tredje søndag.

Vatnås var også nevnt:

Det har også vært en kirke som heter "Wadzaas kircke hun ligger langt i fra bygden. borte i en vilden skoug, for seg self'.

Det heter videre at kirken er forfallen og ødelagt og alle klokker og orna-menter som hørte til, er for lenge siden borte.

Greenskogen eller Vassaassbygden som den ble kalt, ble liggende øde etter Svartedauen og kirken ble bygd opp igjen ca. 70 år etter biskopens besøk her i Sigdal.

tilbake til 1995-1 startside

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 25