En energisk forkynner og reformator

Allerede under sin svigerfar foretok han mange visitasreiser i sitt stift.

Han var en dyktig forkynner og la stor vekt på å utbre kristelig opplysning.

Det største arbeidet nedla han nok i sine visitasreiser.

Disse reisene kjenner vi fra hans egne reiseregistre og reisedagbøker (visitasbøker).

Mange av disse er bevart og er blitt en unik, kilde av historisk stoff for ettertiden.

Allerede som biskopens medhjelper hadde Jens Nielssøn stor anseelse, og alle han kom i kontakt med synes å ha satt stor pris på ham.

Også til Povel Huitfeldt, som ble norsk stattholder - i 1572, fikk han et godt forhold.

Til "Den store jordeboken" (Povel Huitfeld's stiftsbok) som ble utarbeidet da, har nok Jens Nielssøn gitt et stort bidrag.

Sammen med stattholderen har han også æren av å lage opptegnelser av alle kirkene, kirkenes gods og eiendeler.

Som biskop var han også en velsett gjest hos adelige familier i stiftet.

Av begivenheter i Oslo i Jens Nielssøns bispetid, kan nevnes den skotske kongen Jacob V1's bryllup med Christian IV's søster prinsesse Anna i Oslo 1589, da biskopen i spissen for domkapitlet hilste brudeparet med en latinsk tale.

Den viktigste begivenheten var nok da den unge kong Christian IV ble hyldet i 1591, da alle norske biskoper og andre geistelige var tilstede.

I det første hundreåret etter reformasjonen inntar nok den lærde og nidkjære bispen over Oslo og Hamar stifter en fremtredende plass.

Jens Nielssøn's vidstrakte stift omfattet mesteparten av Østlandet, med Telemark, Vestfold, Buskerud og Oppland.

(Med unntak av Hallingdal og Valdres, som hørte under Stavanger bispestol fram til 1631.)

Videre var Hedemark, Oslo, Akershus og Østfold under hans bispedømme, samt Båhuslen i Sverige som dengang hørte til Norge.

På 1500 tallet var Norge et grisgrent land.

Byer, slik vi tenker oss, fantes ikke, og f.eks. Oslo var bare en liten klynge med trehus nede i Bjørvika, under Ekebergfjellet og folketallet "byen" oversteg neppe mer enn 1000 personer.

Den største byen var Bergen med 5-6000 innbyggere.

I Tønsberg og Skien var det f.eks. bare ca 500 innbyggere.

Spredt bebyggelse

Utover i bygdene lå gardene spredt, og mellom bygdelaga var det ofte store øde skogstrekninger, og det kunne være lange dagsritt bygdene mellom.

Mange av gardene i utkantene lå ennå øde etter Svartedauen i 1350, altså snaue 250 år før.

På den tida fantes det ikke veier i den forstand vi er vant til.

Det ble nok i mange tilfelle å bruke stier og sleper, på vinterstid og i førefallet var det nesten umulig å ta seg fram.

Kongens lensmenn og tjenere samt fogdene hadde vel sine regelmessige turer, men bøndene selv hadde sjelden noen grunn til å dra ut.

De produserte stort sett det de trengte for livets opphold.

Hesteryggen var nok den raskeste måten å komme fram på, og den benyttet Jens Nielssøn flittig.

Han var en energisk mann som besøkte sitt distrikt ofte.

Bare i Sigdal var han på bispevisitas hele tre ganger, det var faktisk oftere enn i våre dager .

I 1575 - 17. og 18. juli

I 1581 - 24. og 25. juli

I 1595 - 5. - 7. juli

På to og et halvt år, (1574 - 1577) red han på hesteryggen over 400 mil!

Han innskjerpet prostenes visitasplikt, brukte sin innflytelse til å få ansatt dugelige prester, og førte selv nøye tilsyn.

I streng reformatorisk ånd fjernet han helgenbilder fra kirkene, og førte en iherdig kamp mot det han anså som restene av katolsk og hedensk kultus.

tilbake til 1995-1 startside

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 21