KRØDSHERAD

Lærer Bjørn Skagestad har karaktisert Krødsherad og kryllingene på denne måten:

 "Det var ikke mye jeg visste om Krødsherad før jeg kom hit, - vel omtrent det samme som en kollega jeg nøtte på kystbåten sommeren etter.

"Du er i Krødsherad, der er det jo fæle folk som bruker kniv i slagsmål, som vil ta livet av presten og lar bringebærbuskene vokse gjennom golvet i prestegarden."

Hans kilde var Rolfsens skildring om Jørgen Moe.

Jeg kunne fortelle at dette hørte sagaen til, og at det forresten også den gang var flest bra karer i bygda, at jeg hadde møtt et folkeferd noe reservert, tillukket og stivt overfor det ukjente, noe sjøltrygt og bygdestolt, men ved nærmere kjennskap elskverdige, gjestfrie mennesker mot den som kom utenfra.

Varme, gavmilde og hjelpsomme bak et stundom noe avvisende og barskt ytre.

Kryllingene reiser ut og lengter heim, sterkere enn de fleste.

Det er skogen og fjorden som trollbinder dem.

Det er ikke underlig, det kan også gå slik med en innflytter som slår rot her.

ANFIN SYVERTSEN

Syvert Anfinsen Granåsen, f. Dokk i Hemsedal i 1816 var gift med Margit Amundsdtr. Trøim, også fra Hemsedal.

Syvert og Margit kjøpte Gåran (Gåranplassen) i 1854, de ga 700 spd. for eiendommen.

De fikk mange barn bl.a. sønnen Anfin i 1844 og dattera Berit i 1851.

Berit blei i 1879 gift med Gunder Trulsen Ørpen, de fikk sønnen Truls. (spillemannen.)

Anfin blei gift med Marie Jonsrud fra Soknedalen.

(Av Sortebergslekt)

Anfin var lærer ved Amtsskolen, de fikk sønnen Agmund mens de budde i Krødsherad.

De flyttet til Røyken der Anfin døde forholdsvis ong.

Der er det reist ei minnestøtte over han.

Truls Ørpen skriver i 1951 om morbror sin:

Faren, Syvert Anfinsen var den første postføreren på strek-ningen Kristiania - Hemsedal i ett distrikt.

Han kom til Krødsherad i Jørgen Moes tid og det blei stort venn-skap mellom dem.

Syvert sto enda fadder til Moes elste sønn Molkte, den kjente professor i folkeminnekunnskap.

Anfin gikk lærerskolen og blei uteksaminert fra Asker seminarium med "udmerket" i de fleste faga.

Han var så lærer i Fyrand (Faren) krets ei tid, der strødde han om seg med ledighetsdikt, de fleste er nok gått tapt som det meste av hans produksjon.

Seinere var han lærer i Stranden krets i Norderhov, men han kom tilbake til Krødsherad der han sammen med Oluf Aabel opprettet en av våre første folkehøgskoler.

Det første kurset var i 1869-70, i den gamle prestegardsbyg-ningen der Jørgen Moe hadde budd.

De fleste elevene var fra Krødsherad og Hallingdal.

Flere av disse blei kjente menn i sine bygder og mintes sine lærere med takk.

I 1876 blei han annenlærer ved den ambulerende amtsskole i Buskerud, og da det seinere blei oppretta en til, blei Anfin styrer ved denne.

Skolen blei holdt to år på hvert sted, så han blei nok av ferdsla.

Amtsskolen var også i Krødsherad med skolested på Bjøre.

Anfin og familien budde hos Reiulf Ødegård.

Anfinn Syvertsen var en kjent mann i forskjellige bygder her.

Dette omflakkende livet tok på.

Han lei av sterk astma, og han ville helst komme i ro.

Han søkte derfor lærer- og klokkerstilling i Røyken.

Han døde der vinteren 1896.

Takknemlige elever reiste minnestøtte over han der.

Anfin Syvertsen var også en fremragende taler.

I Krødsherad blei særlig den talen han holdt ved 1000-års festen i 1872 hugsa.

Det var synd at han ikke hadde helse og arbeidsro til å utvikle sine rike evner videre.

tilbake til 1995-1 startside

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 17