|
TIGGER OG GJEST En tigger som kom innom for å få seg et måltid, fikk sitte på krakken ved døra og ete den tilmålte maten.
Det var stikk motsatt med en gjest. Ole fortalte det slik: "De va reint ut gjærdlaust slekk døm låna frampå bordet te fremmenfølk før i tia på Grenskaugen. Heile bala me smør, ostefat og primfat, høge stablar me vaffel og lompe, og hadde `røm kaku å setta fram, skar døm opp mest heile, om de så va ein hell to som sku te bords. De va mat som te et heilt lag! De va førskjell på ein tiggar og ein gjest." SVARTEBBOK OG TROLLSKAP Det å skaffe seg svarteboka kunne være et lokkende mål for noen hver. Ole fortalte at nettopp ved Vatnåskjørka kunne en få tak i den, bare en kunne snittet med det og hadde motet til å holde ut. |
Men det kunne gå galt også, slik det gikk med en kar der på Grenskogen, han stridde så for å få tak i den. Han var til kjørka tre torsdagskvelder på rad. Den tredje kvelden skulle den ligge under hella framom kjørkedøra. Men han orka ikke å stå seg mot Gammeln. "Da 'n fekk sjå 'n i auga, vart 'n redd."
Han hadde snakka om det sjøl at det var ei bok han hadde stridd etter. Ole hugsa mannen fra han var ong. Han Halstein Li gjorde nytte for seg med kunstene sine. En sommer kom det varme laus i Hovlandsmarka i Sigdal. Mannen på garden rei sjøl opp til Li og henta han Halstein. Han blei med nedover med det samme. |
|
Han Halstein rei rett borti skogen og tok en sving rundt varmen. Han kom tilbake til karene og sa: "Nå kan di setta 'rekkan, nå kjem 'n inkje lenger." Varmen gikk ut der han Halsten hadde ridd, lenger kom den ikke. En gang var en kar der i grenda borti å stjal ei halvtønne bygg hos han Halstein. Det var om natta han kom, men han fant fram og fikk sekken på ryggen.
Der blei han stående til lys dag. Da kom han Halstein ut. "Du e vel trøtt, nå? Så du får setta 'o neatt!" Da først slapp mannen laus fra fjetringa. Folk vill ha det til at ho Guri var ei trollkjærring, og kunne mer enn andre. En gang var ho i Vatnås. Nå hadde ho så særlig fine forkleband med digre tuster i endene. Der var det noen som for moroskyld pella trådene ut av tustene hennes. Ho fikk se det og blei arg. "Å ja, di ske få `re att. Inna imarakveld ske `ri få ei ulikke her!" Alt samme kvelden fant de den gilde stuten sin liggende dau nede ved kjørkegarden. |
AVSLUTNINGEN Det var så at far (Albert Mørch) var med i styret for Gamlehjemmet sist i 1920 - åra.
Det viste seg at han hadde hatt Buskeruds Blad i 'åll si ti", som han sa. Nå syntes han at han, som var over de nitti, burde få bladet gratis. Det blei sendt søknad til bladstyret, det kom svar tilbake: Jo, Ole skulle få "Busken" fritt resten av leveåra sine. Han var en flittig avisleser og fulgte godt med i det som rørte seg i distriktet.. |