1995-1-1

HJULMAKEREN PÅ GRENSKOGEN OLE O. KLABO

Av Andreas Mørch

Det var ikke vanskelig å treffe Ole O. Klabo heime om en tok seg en tur innom Gamlehjemmet utover i 1920 - 30 åra.

Han ville neppe vært der i huset om det ikke hadde vært for beinas skyld.

De ville ikke lystre lenger, attpåtil var de noe ampre.

Men så hadde de tjent ham trutt i mangfoldige år også!

Han var ingen stor kar, men brei og kraftig bygd, og kreftene hadde han brukt gjennom et langt, men allsidig arbeidsliv.

Nå satt han trygt her på Gamlehjemmet i den støe karstolen ved sida av nattbordet, eller på sengekanten.

Han tok seg fram- langs rommet sitt, over dørstokken ut på gangen, over en ny dørstokk og inn på klosettet.

Du spør hvordan han med de vonde beina kunne klare det.

Jo, han kjørte motorsykkel , som han sa.

Han hadde en vanlig kjøkkenstol med høgt ryggstø.

Under de fire beina var det små hjul, dermed kunne stolen trille når Ole stødde seg til den.

Det gikk sakte, det er så, men det seig da framover.

Det blei mange år han kom til å kjøre den turen flere ganger i døgnet.

Det var all den mosjonen han fikk.

Men han rakk da å bli over de 98 før det var slutt. forts...

For den som ikke kjente ham, kunne han virke hard, hard som gråstein.

Men det var bare utvendig, noe gutteaktig bråkjekt med vel sterke ord og fakter.

Han var rett og slett blauthjerta, som vi sier, men dekte det så langt han makta.

Derfor kom så mange til å ta feil av ham.

Litt orginal var han, det kan vi ikke nekte for.

Det blei historier etter han, godmodige historier, ingen til skade.

Han likte godt å fortelle fra gammalt, mye satt han inne med og minnet var skarpt.

Det han sa var til å stole på.

Han blei gjerne nevnt for "Klabu'n", eller "Gamleklabu'n".

Men han hette nå Ole, så vi holder oss til det.

Ole hadde ungdomstida si utover i 1850 - 60 åra.

Det var omgangsskole på Grenskogen ennå, han rakk ikke den faste skolen der, den kom seinere.

"Vi var på skolen heile dagen da, det var å begynne så snart det var lyst nok, og slutte når det blei for mørkt å lesa.

Vi laut komma og gå i mørke.

Vi hadde med oss mat til to ganger, helst graut og mjølk.

Jeg veit ungene hans Hallstein Li hadde mjølkekagge og grauteskål med seg, som de åt av alle sammen, og de var ikke få.

Det var han Ola Larsen, eller "Kløyvar'n" som holdt skole på Grenskogen om vinteren fram til 1848.

Det var skole ei veke på hver gard, annethvert år.

Lønna var 10 daler året.

Dette var for lite å leve av, derfor gikk kona hans fra gard til gard og tagg.

Ho var en mester til å legge an tigginga si, så ho skrapa mye til huset på den måten.

Jeg begynte på skolen det året "Kløyvar'n" slutta. forts.