De fata med seg staurer til å slå med, og la nedover.
Der fant de Gunhild Ospelia, hun var der med ei bæresjuk ku.
De prøvde å få reist opp kua, men den maktet ikke å
stå.
"Je ska sea dei hå som manglar kua," sa Kittil.
"Du ha'kje tikji ho ut i Jesu namn."
"Å Gud trøste mei, je ha lese og søngji alt je kan," sa Gunhild.
Nå kom det noen fra Kjennli med lys.
"Høll lise over 'o!" kommanderte Kittil.
Da de gjorde det reiste kua seg straks.
De fikk den med opp til Kjernli og gav den mat, men den åt ikke.
Snart fødte den en fælt vanskapt kalv.
Det blei aldri noen god mjølkeku av den mer.
(Etter Andr. Mørchs opptegnelser.)
HUSMENNER.
Engebret Stenersen hadde tatt til å ru i Hellerud av "rå rot" som det heter. Så var det at Even Olsen, svigersønn til Engebret og kona, Siri Engebretsdtr, skulle ta over plassen for 5 rd. året. Husmanne eide husa i plassen.
--- og dersom noen av mine Barn, om Gud unde dem Livet, og de skulle opføre sig imot Beboerne paa Wegager som en Huusmand bør at giøre imot sin Landherre, da skal de være bemeldte Plads nærmest at beboe fremfor nogen fremmed og uvedkommende
Elling Olsen Savanesodden tok seg til, i 1874 og hamne i heimehavna til Veikåker i stedet for å dra til fjells. Dette gikk ikke husbonden med på, og så blei Elling stevnet.
Han lovde å flytte dersom alle de andre husmennene flyttet. Det blei opplyst at det ikke var mere heimehavn enn den de trengte på garden.
1 1838 overtok Ole Herbrandsen og kona plassen Vikbråtan (u. Veikåker)
for 6 spd. avgift på den trykte formulars vilkår. Dette blei gjort om
endel i 1883.
Arbeidet skal være 8 dagers slått, 6 vinterdager, 4 mål skur, 6 dagers risping, 4 dagers potetgraving. For slåttedager og pr. skåret mål åker, 40 øre, ellers 20 øre dagen. Alt arbeid skal utføres av dugelige folk.
(Etter Andr. Mørchs opptegnelser)
