Vatnaas, eller Vattenaas, to Ødegaarde, beliggende ved Eikes-Vandet, der løber til Horge-Vandet, som igjen gaar til Sonneren Fjord, No 67 Øvre og No 69 Nedre, tilsammen af Skyld 15 Lp., med tre Opsiddere.

Paa en af disse Gaardes Grund ligger der det tidligere omtalte Wattenaas Capel, hvori holdes Gudstjeneste 4 Gange om Aaret.

Oulberg, eller Ulberg, No 6, 1 Skpd. 1 Lpd., beneficered Præstebordet og udlagt til Præste-Enkesede, ved Resk. af 5. Juni 1789.

Gaarden har en Udsæd af 14 Tdr. Korn, føder 3 Heste, 18 Køer og 25 Smaakreature, har lidet Fiskerie og fornøden Skov.

Den ligger to Mile fra Hovedkirken, og paa Gaardens Grund er Sognets Kirke oppført.

SMÅSTUBBER

I anledning oppføring av ny kirke på Olberg i Krødsherad, gikk det mange skriv fra Jørgen Moe til kommunestyret i 1850 åra.

Den 29. oktober 1856 skreiv Moe til formannskapet og ba om at dette tilveiebringer penger til bygging av Olberg kirke.

Hovland, No 14, 10 Lpd., beneficeret Præstebordet og Præstens Annexgaard.

Den føder 2 Heste, 12 Køer og 20 Faar og har utilstrækkelig Skov.

Udsæden er 8 Tdr.

Paa Gaardens grund staar Sognets Kirke.

I nærheden heraf findes en Gravhøi, Rabans- Hougen kaldet, hvori, efter Sagnet, en her i sin Tid velbekjente Kjæmpe ved navn Raban skal være begraven.

Bjertnes, No 5, 1 Skpd. 19 7/12 Lpd. hvoraf 1 Skpd. er benificered Præstebordet og Embedsbolig for den residerende Capellan, efter foranførte Reskr. af 1789, og den Øvrige Deel er Eiendoms Gods, som bruges af en Opsidder.

Paa den til Capellangaard udlagte Deel saaes 6 til 7 Tdr. Korn, og fødes I Hest, 8 Køer og 10 Smaafe.

Nå vedtok formannskapet at sparebanken, det er ikke nevnt hvilken, skaffer penger som et lån til kommunen, rentefritt.

Deb 29. september kom saka opp i kommunestyret.

Her blei det enstemmige vedtaket at enhver sparebank skal la pengene stå rentefritt i to år, og at

Sigdal sparebank låner ut 404 spd.,

Krødsherad sparebank 260 spd. og

Eggedal sparebank 131 spd.,

mens kommunestyret gikk god for lånet.

GUNNHILD FINNEBRÅTEN

Fra etterkommerne til Gunhild og Gunnar Finnebråten har Under Norefjell fått tilsendt et intervju med Gunhild som Thomas Høgmoen gjorde for «Fremtiden» i 1953.

Dette intervjuet er grunnlaget for denne artikkelen.

Gunhild Finnebråten var en av Andreas Mørchs beste kilder i arbeidet med bygdehistoria i Sigdal og Eggedal.

Hun bør minnes som betydningfull for bevaring av bygdas kulturhistorie.

Gunhild var født i Nore i Numedal i 1859 på en plass under Vedhus som heter Tryterud.

Faren til Gunhild gikk husmann i Vedhus.

Plasseleia var å slå to store "dælaslåttar", som det blei kalt og å skjære 5 mål åker.

Det var Gunhilds mor som skar åkern.

Gunhilds far var slakter, og utover seinhøsten og førvintern drog han rundt på gardane og slakta.

Når faren blei tinga på til å slakte, blei Gunhild samtidig tinga til å lyse for faren.

Gunhild var ikke mer enn 7 år da hun var med på slaktinga.

Da måtte hun stå opp ved halv fire-tida, hun lyste for faren så lenge det var mørkt, sia plukka hun fett, skyllte tarmer og var ellers til hjelp.

Det var harde vilkår for ei lita jente i gråkalde førjulsdager.

Til å begynne med lyste hun med tyristikker, det var stor stas da faren kom med ei parafinlampe som han hadde kjøpt hos kremeren på søre Kravik.

Dette var rare greier for ongene, de flokka seg rundt faren da han satte sammen lampa.

Gunhild syntes det lukta så vondt ta olja.

Skolegangen var det så som så med.

De hadde liksom en slags skolegang fjorten dager om høsten og fjorten dager om våren, det var alt.

Hun hadde en fire fem "lærere".

En av dem var en gammal skomaker.

Regning lærte ikke Gunhild på skolen, men hun lærte å skrive noen tall, til det blei det brukt ei steintavle.

Vanlig skriving lærte hun ikke, heller ikke heime var det noen hjelp å få for Gunhild, ingen av foreldrene kunne hverken lese eller skrive handskrift.

Det som var trykt greide de å lese ganske bra og de var glade i å lese.

Mora spurte hva det var for slags "kruseduller" Gunhild skreiv på steintavla, det var tall hun hadde skrevet.

Det var ikke rart med skolegang den tida.

Hadde ikke Gunhild lært seg noe sjøl, så hadde det blitt smått stell.

Gunhild Finnebråten utafor huset til sønnen Olaf.

tilbake til 1994-2`s startside

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 27