ÅPNINGEN DEN 29. JULI 1945

Av Håvard Støvern

Fotografi av Eikjebygningen tatt på en av åpningdagene, mest sansynlig fra 11. juni 1944.

Hvordan en skal forstå vedtaka om åpning er noe uklart.

Siste årsmøte i Fylkeslaget der det sittende styret blei valgt, var på Solvang sommeren 1941.

Fra 19. april 1942 og fram til 10. juni 1945 hadde ikke Sigdal og Eggedal Fylkeslag noen form for møtevirksomhet.

Fylkeslaget sto som eier av museet og Fylkeslaget valgte styret for museet.

Sigdal og Eggedal Fylkeslag var en sammenslutning av alle ungdomslaga i bygda, og det var gjennom initiativ fra ungdomslaga at museet blei stifta.

Et forslag kom fra ungdomslaget "Tor" i en periode da Andreas Mørch var formann for dette laget.

Dette forslaget fra "Tor", sammen med en opplysning fra Andreas Mørch om at Stina og Steinar Eken var villig til å gi

"Eikjebygningen" til et framtidig museum i bygda var viktige brikker for å få starta museet.

Museumsstyret hadde derimot fungert under heile krigen.

Museumsstyret ved tok den 3. april 1944 å velge en komite som skulle forestå åpningen av Eikjebygningen den 11. juni s.å., komiteens medlemmer var Andr. 0. Berg, Erling Hoff og Andr. Pedersen.

På første styremøte etter krigen, den 10. juni 1945, bestemte Sigdal og Eggedal Fylkeslag at stevnet (m. årsmøte) skulle holdes i Prestfoss den 29. juli 1945, og at den offisielle åpningen av museet skulle skje samtidig.

Med bakgrunn i dette er det naturlig at Sigdal og Eggedal Museums 50-års markering skjer 29. juli (Olsok) 1995.

SMÅSTUBBER

"De e sinn (synd) at slekke krefter e ne'lagt i ein mann.

De sku vøri deilt på minst to," sa 'n Bjønn Strand.

Han Bjønn va sprek, men så hadde nå far hass vøri borti stæll'n etter merramjølk å latt 'n drekke me 'n va liten.

(Goro Bjømerud -29)

På Beilet mølløm Strandbråtån og Liseter ligg de et løft.

De e ein flat stein under og ein rund stein oppå.

Han e tong, og ikkje så god å få tak på.

Han Bjønn løfta 'n me letten.

De va mange søm prøva 'n, ja, nokon fekk 'n oppifrå, men dei fleste fekk 'n ikkje frå marka.

(Jørand Vika 1928)

De va me 'røm arbette søpå Nikkelverket.

De va mange slags følk der.

Mange karar va fæle te å sløss, nokon va reint faline.

De va to som døm kalla Hælvorsen, døm va brørar, å fæle te å sløss.

Så va're nokon si (sø-i) Eppesber'roa som hadde kjøft heim fem pottar brennevin.

De va nå 'n Jon Andersen og 'n Ellert Andersen og så 'n Bjønn Strand.

De va enda i den tida søm 'n fridde på Rølstad.

Døm høllas på de søre Eppesber, døm satt der og drakk og rørte.

Så visste 'røm ikkje tå før ein tå dessan Hælvorsenkarane kom der og bejinte te å ælke (egle).

De va vel 'n Bjønn han sku ha gjett juling.

Han Bjønn satt uti kammerset, på et bord der.

Da kom denna Hælvorsen-kar'n og tok om beina på 'n Bjønn like neom knea og drog 'n tå bordet.

Da vart 'n Bjønn vill.

Han tok og skuva 'n føre sei over gølve.

Da 'n kom te dørstokken, bar de bakover me 'n innover kjøkkengølve så lang 'n va.

Alle karane som va inne, flaug ut.

Døm lidde på dørna alle sammen.

De va bare 'n Reidar Eppesber att inne, han hadde sett sei i vearoa, der satt 'n og skotta på 'røm.

Så gauv 'n Bjønn på denna lange sløsskjempa og ga 'n tre tåskar (slag).

Så tok 'n Bjønn Hælvorsen i hugu og reva og sette 'n på hugu ni (nedi) vasshølken!

Men da hadde denna Hælvorsen-kar'n tikji te beins me 're samma.

Anders Svarverud 1926)

De va ei kjærring søm hadde fått slekk kasting på krøttera.

Ho va nå så redd all slags trøllskap.

Så kom de ein mann reisandes.

Han ga sei ut før å kunja gjøra åt før all slags trøllskap.

Om 'n fekk ein rømmekling, så sku 'n gjøra åt før trøllskapen som va i fjøset.

Ja, han fekk rømmeklingen og ga sei te å eta 'n da 'n va kømmi inn i fjøset.

Kjærringa og dåttera stelte sei utaføre te å lie (lye, høre) på, døm fekk ikkje vara me inn.

Mann sto og snakka me sei sjøl:

"Sommetier kjem du der, og sommetier kjem du der," sa 'n, rømmen ville renne tå klingen.

"Nei, hør å 'n strir, hør å 'n strir," sa kjærringa.

"Vi får nok inn etter ein kling te, te hannom."

(etter Andr. Mørchs opptegnelser)

tilbake til 1994-2`s startside

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 23