1994-1-25

Tre gutter i Eggedal, en på 19, en på 24 og en på 22 år, den siste var utlagt som barnefar, var å sende på tukthuset for å straffes.

Det gikk et år, så var Gunder Gulsen, den første av disse, rømt med et skip til Amerika.

Riktignok hadde han vært til presten og fått utflyttingsattest 5. mai samme året.

Om den tredje hører vi følgende:

Det har vært umulig å få ham til å søke skolen en eneste dag hele vinteren, enda han kunne få allting fritt.

Heller ikke ville han ta del i konfirmasjonsundervisningen.

Den 23. mai møtte han, etter spesiell innkalling fra skoleholderen.

Men det viste seg at han ingenting kunne - han ville neppe lære sin kristendom uten at han blei innsatt i tukthuset.

Presten uttrykker sin forargelse over at et så gammelt menneske, som endatil har et barn, fremdeles hengår ukonfirmert.

Presten bemerker også at han ikke mangler evner til å lære det nødvendige, men at det er trass og likegyldighet, samt at han tror at han som soldat ikke kan tvinges til konfirmasjon på vanlig måte.

En gift mann, en gårdbruker på 35 år, fikk et barn med ei jente på 18 år.

Hun var så uvitende at hun blei sendt tilbake for konfirmasjon flere ganger. (1844)

En omvandrende kvinne som har mannen sin på tukthuset, har fått barn med en gift mann i Numedal.

Hun er fra Eiker.

Presten i Sigdal rapporterer dette til fogderiet. (1843)

I 1842 blei en gift mann fra Snarum anmeldt for å ha fått barn med ei jente fra Sigdal.

Det er hennes tredje, hun er omvankende betlerske, og har ikke noe å leve av.

Den 29. august 1844 sendes et skriv til Hole formannskap.

Piken Sara Olsdtr. derfra har oppgitt å være svanger og berettiget til forsørgelse av Sigdal.

Men hun har aldri hatt fast tjeneste her.

Hun har derimot fartet omkring, betlet fra sted til sted.

Hun kan vel ha gjett kuer litt for å få mat, men fast tjeneste har hun aldri hatt.

Derimot har hun flere ganger blitt jaget ut av Sigdal av bygdevekteren.

Da hun er født på Hole, må også Hole forsørge henne.


1994-1-26

REIAR PEDERSEN

"KÅTE-REIAR"

Det går mange historier om 'Kåte-Reiar" rundt i bygdene.

Han er kjent i Hallingdal, Krødsherad, Sigdal, Numedal og i Telemark.

Reier Pedersen blei født i Gulsvikeie i Flå i 1800.

Han var nok en "farende fant" i ongdommen.

Han gifta seg ikke før i 1856.

Da blei han gift med Anne Ellevsdtr. Eidalseie (Sigdal).

Reier og Anne fikk hjelp av Sigdal kommune slik at de fikk satt opp ei stue på et sted som hette

"Køsahaugen" på Veggesrudeie,

men de hadde ikke arbeidsplikt på Veggesrud.

Stua i Køsahaugen finner vi murene etter ca 12 meter sørøst for husveggen i Th. Kittelsens Lauvlia.

Reier og Anne fikk 3 barn sammen, den eldste var Peder f. 1856, Erik f. 1860 og Berte f. 1861.

Peder og Erik reiste til Amerika.

Erik, som var kjent som Erik R. Ramstad, reiste til Amerika i 1879.

Under Norefjell har skrevet om Erik Reiersen Ramstad både i nr. 1 1992 og i dette nr. på side 21.

Reier døde i 1884 og året etter reiste kona og yngste dattera til brødrene i Minot, N. Dakota.

Det er derfor ikke riktig når det etter folkeminnet blir fortalt historier om "Kåte-Reiar" som skulle ha hendt etter at kona døde.

Det hører også med til historien om "Kåte-Reiar" at han levde i en forestillingsverden som hadde røtter langt, langt bakover.

Etter at barna var født hadde kona problemer med at Reiar pissa i reinvassholken.

Anne skjente på Reiar, slo ut vannet og fyllte oppi nytt.

Men rett som det var hadde Reiar pissa i vannet på nytt.

Han kom sjøl med forklaringa, han syntes at kona og barna var domme, han var sprek og sterk helt utenom det vanlige, og han hadde den trua at disse kreftene kunne han overføre til barna dersom de drakk av vannet som han pissa i.

Her skal vi ta med endel av historiene om "Kåte-Reiar" som er skrevet opp etter folk fra Sigdal.

Kildene er bl.a. Beret Buskerud, Anders Svarverud, Jørand Vika og Halvor Kvisle.

Han Reiar budde i Køsahaugen.

Køsahaugen låg like ve der Lauvlia nå ligg.

Like sø'om grinna te Lauvlia kan ein sjå stugutomta oppi bakken.

Nå e 'o ne'grodd me ellestamp og småskaug.

Men før ein hallhundre år sea budde 'n Reiar der i ei ganske lita stugu.  fortsss...

tilbake til 1994-1 startside

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 27