Om såmrane dreiv 'n Narve Ravnås å lava.

Han dreiv innpå høgdine og sanka ihop lav som 'n tørka.

Så la 'n nevertekke over.

Om vintern drog 'n lavet ne te Ramnas og hadde 're te krøtterforing.

Så ein vinter som de va så hølka, sku 'n dra et lavlass ovante høgda.

Og ut Langebakkane bar de på reva me 'n på hølka.

De bar utigjennom me 'n, og te slutt stanga 're imot noko så 're stana, men da va 'n Narve blitt etter slean.

Lasset låg velta ni noko kronglestell langt ne'om veigen.

Han Narve satt att oppi bakken.

Da tok sinne 'n, men han hadde ingenting å brite (bryte) sei på.

Så satt 'n der midt på hølka og gret.

Han snakka om detta sjøl:

"Je va så vill at je gret", sa 'n.

Eingong 'n svarva fekk 'n de ikkje som 'n ville.

Så vart 'n sinna.

Han kasta jarna så 'røm sto fast i andre veggen.

"Nå ikkje jarn og stål kan bite, åssen ske da armar og bein stå kar?" sa 'n.

Han tok svarvekoppen og slo 'n i betar.

Han Narve hadde ein eien måte å snakke på.

Han hadde hatt hestepasset i et lag i Kroken.

Detta førtælte 'n om:

"De va så mange fremmen i Kroken at de ikkje va rom i stall'n.

Og enda så kom de ein stormann skrevandes og kjørandes, så batt je 'n i sjolet, je da."

VATNÅSKJØRKA

De sitt ei bordsjive inni karmannsvengen i Vatnåskjørka.

Nå e denna sjiva spikra fast i veggen, men før va 'o nere.

De vart spella kort ve sjiva under messa før i tia.

De e snakk om at eingong satt nokon og spella kort der mean presten va på stol'n.

Ein tå karane sku gå te alters, men så va tur'n kømmi te hannom at 'n sku gje.

Me 're samma han sku fram te alteret, sjikka 'n korten te ein tå de andre og sa:

"Ta korten, stokk og gje, mean je e framme og får i mei litt brø og vin!"

(Ole 0. Klabo)

SMÅSTUBBER

SKOLEFORSØMMELSE

I DT & BB fra 26/21897 står det også:

God Skolesøgning i Eggedal. Nord- og Vestbygdens Skoler tilsammen udviser i 1896 en Skoleforsømmelse af kun 21/2 % og Samtlige Forsømmelser kun af lovlig Grund.

I 1895 fandtes ikke en eneste Forsømmelse paa 13 Uger med 11 Børn.

Som Tilsynsudvalg for 1897 er valgte:

I Nordbygden:

0. H. Klev

K. T. Medalen

H. H. Nerum

I Vestbygden:

0. P. Frøvold

G. Baasen

E. Skaalen

Engebret A. Baglid er Kredsformand for begge Kredse.

NATTELØPERIET

Kristian den 7. sendte ut et rundskriv angående natteløperiet i 1778:

Vi har ikke skrevet dette med to a-er for å, heller ikke brukt den tidas rettskrivning, men setningsoppbygginga er for en stor del 1700 - åras.

Da vi med megen mishag har erfaret at den sig fra eldre tider i vårt rike - Norge  - innsnekne forargerlige og lastverdige uskikk iblandt bondestanden, idet at deres ugifte drenge, især søn- og hellig-dagsnetter, løpe om i visse partier og

undertiden flokkevis, da de søker til fjøsene hvor pikene om vinteren har deres natteleie, under foregivende av å beile til, eller besøke en kjæreste, ennu på adskillige steder, især i fjellbygdene, utøves, hvilken likeså syndige som lastverdige uskikk ikke kan annet enn dra Guds fortørnelse over landet og stederne.

Så er hermed vår allernadigste vilje og befaling at I av prekestolen i det eder anbetroede stift lar bekjentgjøre at alle foreldre og husbondsfolk søker å avholde børn og tjenestefolk fra slik utilbørlig nattesvermen, så vil jeg hermed i alminnelighet å ha dem pålagt å ha nøie tilsyn med at de ikke tillater at deres barn og tjenestefolk å forta seg utillatelig gjerning eller å motta disse omløpende besøk, men at de meget mere til skrekk og ordens holdelse anviser deres barn og tjenestefolk av det ene kjønn deres leie avsondret fra det andres.

Og dersom noen - enten fedre eller husbondsfolk - finnes å ikke ha søkt å avverge sådant natteløperi, eller dermed å ha sett gjennem fingre, skal den første gang straffes med 2 rdlr. mulkt, annen gang det dobbelte, og tredje, ved siden av mulkten, 14 dagers vann og brød.

Den som går på natteløperi 2 rdlr. første gang, annen gang det dobbelte og dertil 14 dagers vann og brød, tredje gang tiltales og dømmes til festningsarbeid efter omstendighetene fra 3 til 6 måneder.

Samme straff skal de kvinner ha som uten å angi mottar slike natteløpere:

Den som melder om slikt, skal ha mulkten, i tvilstilfelle skal den utdeles til de fattige.

4. mars 1778

Christian den 7.

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 19