Han tøgge og snudde på skråtobakken like godt.

Ja, vi ropte hurra att og vifta te 'n me flagga våre da vi gjekk, og 'n Ola vifta igjen me grevet og lo.

Je veit inkje hå 'n sins om å vara fast nommer på 17. mai programmet, men det e i alle fall det je hugsar best.

Nå e're mange år sea, men hadde 'n Ola levd og hatt steinmerra, så trur je alle her i laget ville vøre me 'n og kjørt stein ein dag.

De va'kje lite arbe'; stokkane som merra jekk på måtte vetas og de måtte has på grønnsåpe; merra måtte bæras opp att og den va're tonge kubbar i.

Så va 're pålessing, de au tok si ti, før ho tok fleire hestelass, men tålessinga gredde 'o sjøl.

Vi kunne laga te ein domning slekk døm bruka før, og på den måten kunne laget i samla flokk og i praksis vise at det intresserte sei før bureising.

På årsmeldingsskjemaet frå fylkeslaget va 're spørsmål om ungdomslaget hadde drivi noko me bureisingssaka, eller gjort domningar eller noko i den retningen.

Je tenkte da at hadde vi hatt steinmerra has Ola så skulle vi såmenn fått noko på den posten!

Men det kunne tenkjas at vi kunne gjøra nitte før uss på ein lignandes måte, og skulle nokon tå medlemmane finne på noko, så ville styret gjenne få tak i det.

Vind Vendland.

GAMLE GUNNBJØNN

Det vart snakk om "russern". Da trudde 'n gamle Gunnbjønn at russern va ein mann,og sa sa 'n:

Denna russern må nå vara ein "febælj" (?) de au. Je snakka me nokon frå Krøss'ra og døm va gælne (sinna) på 'n der au.

Hadde je 'n her je, så sku je savisst nasa 'n oppatt, je sku vri te jehøla (nesebora) sto opp!

(Kristian Skorta 1994.)

TOBAKKSPRIS

Han Ola Vik henta tobakk for gamle Hellik Sandmoen, det kunne vel vært snart etter 1900. Det var 40 øre kvartrullen. Men så la de på 5 Øre, så det blei 45 øre rullen. Da syns hen Hellik at tobakken blei skammelig dyr! Fem øre den tida var penger, det.

(Olaf Sandsbraten 1969)

SAGNET OM TUSSEKLYPET

På side 22 i nr 2 1992 står det under tittelen "Fossmaling og Haugkjemmaling på Fønset" at kjøkkendørene er malt av Torkel Olsen Haugkjem.

Dette er helt feil, trykkfeilsdjevelen har her forandra fornavnet, malerens navn skal være: KITTIL OLSEN HAUGKJEM!

SMÅSTUBBER

"STORE-REIAR"

Han "Store-Reiar" budde i Reiarstua.

Stua sto på berja sø før der sommarsfjøset på nor Støvern ligg.

Kjærringa hass sku vøri frå ne're Hunstad.

Han sku vøri så sutrin, han Store-Reiar, og så snakka 'n mest om ved.

Han døde i Frydenlund av Sund i 1885.

I "Under Norefjell" nr. 2-1986 på side 26 står det om en gammal mann på Støvernsetra som bare tenkte på ved.

Denne gamle mannen var nok helst han Store-Reiar.

Reidar Kristoffersen fra mellom-Støvern var født i 1795 og blei gift med Turi Reidarsdtr. fra nedre Hunstad i 1824.

De budde i "Reiarstua " av mellom Støvern.

Reiar og Turi fikk 8 barn og 5 av dem levde opp.

GOLVLEGGING

De va'kje fill(fyll)gølv, døm brukte kløvningar i de gamle gølva.

Da medrog døm, men je veit ikkje hå 'røm bruka te de.

I gamle stugur og seterbuir va 're kløvningar i gølva.

Lunnane va lagt inn runde, og døm lodde kløvningane ne'på, vi måtte få døm jamnjuft (jupt) alle sammen.

Vi snakka om å lo ne'på, vi lodde ne' på og hadde lodd ne'på

SME' N I SMERUNNINGEN

Han Fingar Gunbjørnsen i Smerunningen gjikk i lære.

Han sku laga lås søm va dirkefri.

Nå 'n hadde smia det låset, så va 'n utlært sme.

De sku 'kje ha mindre enn 7 fjørir i låset.

Han va i lære i 2 1/2 år hos sme'en Wang i Holmestrand 1814 - 17.

(Etter Andreas Mørch opptegnelser)

BJØNN I GRÅNDÆL'N

De sto nå stigge tå bjønn.

Han Erik Jensen budde i Gråndæl'n, men han hølli skule båte i Nordbigda og i Vestbigda, heilt te Medæl'n og Bøle.

Gråndæl'n ligg oppi åsane inn før Sole, på østkanten, så de vart lang velg å gå, kanskje de vart 4 mil te dagen.

Der oppi Gråndæl'n va 're fælt bjønnut.

Døm som budde oppi der, visste væl hå bjønn va før noko.

Han hadde slekk hau te å gjøra stren (streker) og skremme følk, denna Jensen.

Ein kveld han kom heimatt, hadde 'n fått tak i ein svart bekar (sauebokk).

Kjærringa og ongenn va inne, døm hadde inga lampe, så de va ganske mørkt inne.

Så skuva 'n Erik bekar'n firi se inn dørna, og kjærringa og ongenn vart mest vettaskremte, døm trudde de va bjønn!

tilbake til 1994-1 startside

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 5