1993-2-21

Småstubber

Endel av disse stubbene er hentet fra Anders Mehlums avis „Nu„.

I tidligere nummer har vi brukt Anders Mehlums noe underlige rettskrivning.

Her er det enten brukt et tilnærma bokmål eller dialekt.

Dialekten er skrevet uten lydtegn og med minimal bruk av apostrofer.

Vi har heller ikke anført hvilke nr. stoffet er hentet fra.

Fru Dynge kunne lage lim av never for å lime steintøy.

Hun tok ei stor never og tente på i den eine enden.

Den brente nevre "svetta" ut ei slags tjyru som hun strauk av med fingeren og putta i munnen gang etter gang.

Hun tygget det til etslags bek som hun lima med. Steintøyet blei så sterkt som nytt.

(fra "Nu")

Gunnar Plassen va ein trettendagskvell i Bråtan.

Da han gjikk heim møtte "n juleskreia nettopp der Haverstingtunnellen begynner.

Åsgardsreia hadde vøri i Branes og tura jul.

Nå sku "røm heim te Hemsedælsfjella.

(fra "Nu")

Eingong kapprodde "n Tor og "n Einar me nokon andre utover te kjørka ve Olberg.

Da drog døm båten over frå Olselandet og te Toskevika ve Fagernes.

Da slapp døm å ro kroken gjønnom sundet, så vant døm....

(fra "Nu")

Ola Fredriksen fra Runningen var født i 1731.

Han var gift to ganger og budde i nordre Enderud.

Første kona het Gunbjørg Gunnarsdatter.

Da Gunbjørg døde blei Ola gift andre gang med Marte Jonsdatter som var født omkring 1720, hun var antakelig fra Soknedalen.

Marte hadde vært gift to ganger før, først med Elling Engebretsen, andre mannen var Ola Jonsen, begge fra Soknedalen.

Ola og Marte hadde både Runningen og Enderud.

Da de solgte Enderud til sønnen Jon holdt de att Runningen og budde der fra 1788 til de begge døde i 1811.

Derfor blei de kalla Ola og Marte Runningen.

Om Marte Runningen går det mange sagn.

(Andr. Mørchs opptegnelser)

side 21

1993-2-22

Marte Runningen kunne meir 'ell følk flest.

De kom varme laus i Ørjenvikmarka.

Men da varmen nådde Rønningsskaugen sløkna 'n.

Marte hadde gått rundt skaugen sin og da kunne inkje varmen komma over.

Døm ba ho ringe inn varmen i Ørjenvikskaugen au, men de ville ho inkje.

"La de berre brenne!" sa ho.

Fut og Skriver reiste forbi når de skulle til tings i Hallingdal.

"Hvor mange kyr kan du holde her, Marte?' spurte Skriveren en gang.

"Å, nå 're e mikki klegg høll je ikke ei," svarte Marte.

"Jeg mener hvor mange kyr kan du fø?"

"Å, nå før dei seg sjøl alle," svarte Marte.

 

(fra "Nu")

Marte Rudningen kom ille ut i det.

Hun blei dømt for å ha omsatt tjuvegods i 1777.

Dommen lød på at hun skulle arbeide i Christiania Stifts Tukthus i 6 år og betale 16 rd. i kostnader.

Marte fornekta seg ikke i arresten heller.

To tjenestejenter hos lensmann Elling Skinnes kom inn i arresten der det satt tre fanger, en av dem var Marte.

Jentene var flåsete i munnen og Marte drog på seg sinne og var temmelig hardhendt mot jentene.

Den ene dro hun i håret og den andre klypte hun i nesa.

Jentene sprang inn og klaget til lensmannen som kom inn i arresten der det blei ei skarp ordstrid mellom Marte og lensmannen.

Det endte med at lensmannen dreiv Marte inn i en mørk kove der han nok var temmelig hardhendt mot henne.

Marte blei liggende i tre dager og hadde sår på kroppen.

Lensmannen sa fra at Marte ikke hadde noe med å tukte tjenestefolka hans, det skulle han greie sjøl!

tilbake til 1993-2 startside

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 23

side 22