1993-2-11

Prisen på bildet var da kr. 31 500, men familien ble nekta å få låne det til utstillinga.

Det var forresten flere bilder i privat eie som ble nekta utlånt til utstillinga.

Jeg nevnte for et par av barna, (Ingrid Kittelsen Treider og Helge Kittelsen) at det måtte være sårt for dem å oppleve slikt, noe de ikke kunne nekte for.

Hverken Kittelsen eller Skredsvig var økonomiske, like lite i pengeveien som med arbeidstida.

Begge skulle leve av sin billedkunst og litt av det de skrev.

Skredsvig var den som hadde flest bøker "på samvittigheten".

Det er bare såvidt det fins orginalbilder i privat eie etter disse to kunstnerne her i bygda.

(Dette har endra seg noe etter at Andr. Mørch skreiv denne artikkelen).

Endel reproduksjoner av de mest kjente bildene finnes etterhvert i mange hjem i bygda.

Kittelsens kunst er også kjent gjennom Asbjørnsen og Moes eventyrsamlinger, Rolfsens lesebøker og de bøkene Kittelsens selv gav ut, som f.eks. "Folk og Troll".

Ellers tør jeg trygt si at for bygdefolk flest er det bøkene til Skredsvig som bør bli av det gjæveste.

De er nær knyttet til dalen og de gir den beste skildring av forholdene her som finnes.

(A. Mørch)

I boka "Tirilil Tove" av Ingrid Kittelsen Treider skriver hun:

Så kom gamle Lars frem fra skogstien, som gikk ned på landeveien akkurat ved leet vårt....

"Gamle Lars" var Lars Olsen født i Krødsherad i 1839.

Han blei i 1861 gift med Gunhild Andersdatter Medrud, hun var født i 1831.

Lars og Gunhild budde i Veggesrudlia etter at Gunnar "Målar"n" og kona døde sist i 1860-åra.

Lars var skinn-fellmaker og bygdedoktor.

Th. Kittelsen laget et bilde i "Tirilil - Tove" serien der vi ser de "tolv mann i skove" gå etter hverandre innover en vei i skogen.

Den bakerste av disse er ikke så "sjablonmessig" som de andre, han går med øks i handa, sekk på ryggen osv.

Det er Lars i Lia.

Det kan vi vite fordi Kittelsen også laget ei skisse av denne figuren der han har skrevet under:

"Lars i Lia,"

Kittelsenfamilien budde på øvre Sole fra 1896 og utover til Lauvlia sto ferdig i 1900.

Eierne av dette Sole dengang var brødrene Martin og Knud Haugan.

Ingen av dem budde i bygda da, Martin var i Drammen og Knud på Ringerike.

Seinere blei Martins sønn, Torstein, eneeier av Sole.


1993-2-12

VIGSEL TIL VERN MOT VONDE MAKTER.

Døm vigsla så mikkji i gammal ti, mot allslags vondt.

Døm vigsla me varme og stål og søll og kørs.

Ho mor vigsla nibørin mjølk før `o sendte `o ut tå garden.

Ho vigsla me varme.

Anten tok "o spannet og svinga de tre vennur rundt over varmen, ellså tok "o ei glo og kasta oppi, da vigsla ho mjølka, men de va bare dei fiste vikune etter at kua hadde børi.

Småstubber

"Døm sier at je ikkje kan snakke engelsk", sa `n Gunnbjønn Gunnbjønnsen, "men kos i beisen og beis i kosen!"

"Je kan legge førrtjuge kroner på bordenden før dekkan, og brennvin har je i trøsken!"

Da "n Gunnbjønn gjikk å les hadde presten vøri te å skrømta etter 'n. (kjefta på han)

Detta lika ikkje far hass, han gamle Gunnbjønn:

"Du sku drivi te `n," sa han.

(Bjarne Støvern 1955)

Beint bortaføre uss budde 'n gamle Gunnar Nihus.

Je va bare ei småjente denti, men je kjem 'n så væl ihaug.

Han va enda så svær te å lagge koppar han Gunnar.

Så go "lianes va denna gamle mann au.

Ho mor sendte uss borti ten me ein mjølkedrapå ein gong iblandt.

Da tok `o mor ei stikke borti varmen te de vart glo.

Så svinga `o stikka rundt spannet før vi gjekk.

(Åse Thorrud 1928)

I søre Risbrøtt budde ho Sigrid, det går mange evur (historier) etter hennar.

Ho gjorde sei førkle eingong, men så vart de før kort.

Da tok ho tå 're åva og skjøtte på `re nea, da sku `re blitt lang nok.

(Wilhelm Thales 1933)

Ve Havardsrudtjenn va're ei størrhitte. (hytte)

De e ein haug på sø-sia søm kallas Inngjælingshaugen.

Der vare ei inngjæling søm døm tørka størren i.

Døm måtte ha 're inngjælt så hamnekrøttera søm gjikk i markine ikkje sku eilegge størr'n me 'n tørka.

(Anders E. Finnerud 1928)

tilbake til 1993-2 startside

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 13