Så sku han og je bli me denna studenten te skøgs ei
natt.
Vi sku innover Strandemarkine.
Men så møtte "n opp i lågsko, tunne lågsko.
Vi va innover ein stubb, men vi måtte nok snu, han kunne ikkje ta sei fram me slekt på beina.
(O.O. Strand)
På et av bildene i Valdresvise-serien som
Chr. Skredsvig laga er det ei jente som ligger og holder oppe ei ku som
har gått seg ned i ei myr.
Jenta er Else Rolfsrud, f. Hiåsen og kua var ei som var slakta, men stoppa ut med halm for at alt skulle virke naturlig.
Hvorfor Skredsvig har satt ei hallinglue på budeia er ikke kjent.
ANDREAS MØRCH
FORTELLER:
Far fortalte at han en dag kom til butikken i Sandsbråtan.
Der sto kunstmaler Th. Kittelsen i den inste mørke roa ved disken og lot seg ikke forstyrre.
Han kjente jo far ganske godt, særlig fra
flere turer innover Flea på leiting etter gode motiver, men nå så han
ikke på den kanten far sto.
For ved disken sto en kar oppe fra bygda, en som skilte seg litt ut fra andre, han dreiv å handla, mens Kittelsen fikk god tid til å feste mannen strek for strek i minnet.
Han så ham oppover og nedover, så og si saug mannen inn i minnet, og rimeligvis dukka denne karen opp igjen i tegningene til kunstneren.
Nå var ikke økonomien av de sterke sidene ved Kittelsen.
Vi var bedt til middag i Lauvlia, far, mor og jeg.
Desverre var jeg for liten til å følge med i samtalene, men jeg husker at jeg satt ved hjørnet like oppe ved kunstneren, han satt for enden av bordet.
Far fortalte seinere at det var øl på bordet, kjøpeøl som var kommet fra byen.
Kittelsen var svært godt fornøyd med ølet, -
"og så billig som der er", sa han.
"Nei, Theodor", la fru Kittelsen inn, "billig er det ikke, det er det dyreste ølet vi kan få tak i".
