|
For mig at skrive et fullstendigt referat fra møtet er umulig av den grund at jeg kom for sent. Grunden dertil var at jeg og en til var paa vei til sætren som led i en planlagt skitur til Eggedal. Vi vendte paa halvveien paa grund av uveir. Da vi kom paa lokalet var de kommet saa langt at leiken var begyndt. Leiken saa det ut for ikke interesserte da. Saken var at danselæreren, Johan Kleven, ikke var kommet tilstede paa grund av uveiret. De saa med længselsfulde blik ut av vinduet, men saa ham ikke. De fik derfor spillemanden Gunnar Dokka til at spille. Saa snart de vakre og klangfulde toner gjenlød fra felen, var danserne paa gulvet. Det viste sig da at de hadde blit forbausende gode siden sidst. Saa de behøver ikke ha nogen frygt for andet end at det finndes gammelt "kryllingblod" i deres aarer endnu. Saa at de med øvelse tilslut vil faa tak i Johan Klevens takt, harmoniske, støe og lette spret som gjør at dansen er saa vakker. "Der kjem 'n", gjenlød det glad i lokalet. Det var Johan Kleven de mente. Nu blev det først fart i det hele, det saa ut for at Johan Kleven var fornøiet med sine elever. Utpaa kvelden fik vi "Beint-Fram" av Kristi Skola. Det var langt og interessant og høstet velfortjent bifald. Møtet holdt paa til omkring kl. 12, og enhver gik hjem til sit med det faste forsæt at dit vil vi ogsaa førstkommende lørdagskveld. (1925) |
ORD OG VENDINGER Bikkjur og storfølk lokker ikkje att døra etter sei. De e skomakerongen, søm e skolaus. De e mange gjælir på snusdåsane. Søm ei lus på ein tjirukost. (Flere kilder)
Nå 'n får jugarblemme på tonga blir ein jugi på. Sitt `o langt innpå tonga får ein ikkje veta åkke søm jug på ein, sitt `o langt frampå så får 'n veta de. Bit 'n sei i tonga me 'n et, så kjem de ein søm e sultin. Svæljer ein i vranga me 'n sitt og et, så 'n må te å hoste, e're nokkon søm misunner ein maten. Nå'n hekstar (hikker), blir 'n snakka om. (flere kilder) |
|
De va bare uthus, og døm låg og røtna ne. Men de hadde vøri stugu, og de hadde budd følk der, de va enda ein søm dreiv brennevinshandel der.
De va heller bere å legge inn der enn lenger nordme te Skjeppstøa ve Ramstadlandet. Ein mann va innom i Lindlikka ein vinter og kjøfte se ein pæl brennvin, denna tømte `n i se me ein gong.
"Han kommer etter." Han tok nå skiene og gjikk isen oppover ratt te Verket ved Hole. Der sa 'n te døm han trefte: "Døm sa de sku kåmma ein pæl me brennvin etter mei. Je har sett etter 'n fleire vennur utante, men je har ikkje sett noko te 'n". (Kristen Vika 1944)
De vart drivi så mikkji lakterved tor skaugane me je va ong. Lakterve'n sku te Blåfærjeverket ve Åmot. Vi høgg 'n ut te to ælne lang og la 'n opp i kost som va fire ælne lang og fire ælne høg, de va ein lakter. |
Vi måtte ta på uss å få `n fram te ei brøtningsælv. Da drog vi 'n på skimeikjælke.
De vart brøti lakter i smaælvane mange stanna der det ikkje gjikk an å brite tømmer. Defør e're små dammar i mange tjenn innpå høgdine, om de så bare går ein liten bekk ifrå 'røm. Damvatnet gredde å ta me sei lakterve`n. Betalinga va 2 mark og 16 skjelling lakter'n før å høgge og frakte 'n fram te brøtningsfør ælv. Allslags ve vart høggi me, men det vart nå ikkje så billi' før Blåfærjeverket hell, før de vart støli mikkji tå denna ve'n etter ælva utover.
Da hadde de lett før å setta sei lunnar i ælva. Men de sto vaktir ve fossane, de va helst guttongar, døm hadde ein `ell to fossar å passe hver. Sette `re sei lunne i ein foss, va're å ta te beins alt ein ørka te brøtningssjefen og snakke om de. Så vart karane sendt dit før å høgge og dra og slite før å få lunnen laus. Døm arbitte mean damvatnet gjikk, de kunne vara fall, men de va'kje snakk om anna den tia. Ein vaktargutt hadde 14 `ell 16 sjelling dagen og måtte halle sei maten sjøl (Tron Strøm (Mobråtan) 1931) |