SAGNET OM TUSSEKLYPET

Av Håvard Støvern

"Han onkel Magnus (Støvern) sa at døm i slekta som hadde tusseklypet i øre vare noko spesielt me.

Døm va flinke me henda, enten som handverkerar eller døm hadde "kunstneriske anlegg".

De sku vøri ein onge som kom te i Omlia.

Da ongen låg i vogga kom de inn ei tussekjærring som tok og drog ongen i øre.

Detta tusseklypet fekk ongen behølle og døm a slekta som hadde detta merke i øre va ekstra flinke me hendane."

Om vi skal se nærmere på de personene dette kan gjelde, så er ongen som fikk tusseklypet Steinar Reidarsen Omlia.

Slekta kom fra Sole.

Steinar var født omkring 1650 i Omlia.

Familien flytta til Olberg i Krødsherad før 1678.

Olberg var enkesete i disse åra.

(Enkene etter sogneprestene budde der og hadde inntektene av gården.)

Både Reidar Halvorsen fra Sole og sønnen Steinar var brukere på Olberg.

Steinar Reidarsen blei gift med Anne Larsdatter Griis.

Griisfamilien var opprinnelig dansk adel, men blei med tida borgerlig.

Far til sognepresten i Sigdal, Niels Griis, het Niels Lauritzen Griis og var rådmann og handelsmann i Christiania.

Han hadde en bror som var sagfogd på Bragernes, han het Hans Lauritzen Griis.

Hans sønn var Lars Hansen Griis, trelasthandler på Bragernes.

Datter hans, Anne, blei så gift med Steinar Reidarsen.

Steinar og Anne hadde 7 barn og med tanke på sagnet skal vi følge et par av slektsgreinene framover i tida.

I søskenrekka står Lars som nr. 4, han var født omkring 1702.

Lars Steinarsen var gift to ganger, 1. gang med Gullaug Eivindsdatter Skinnes. Lars og Gullaug budde på nord-Vad i Sigdal, de hadde ingen barn som levde opp og Gullaug døde i 1739, 25 år gammel.

I 1745 gifta Lars Steinarsen seg på nytt, denne gangen med odelsjenta på Eikje, Helge(a) Knutsdatter.

Lars solgte Vad og flytta til Eikje.

Lars og Helga hadde også 7 barn, nr. 2 var Knut.

Knut Larsen Eikje (Eken) var født i 1749 og blei gift to ganger.

Lars Steinarsen delte garden mellom sønnene Knut og Bjørn, Knut fikk den vestre delen.

Foruten å være bonde på Eikje, var Knut Larsen også lensmann og klokkemaker.

Andreas Mørch skreiv om Eikjelensmann at han i folke minnet var en omfram kar, svarteboka hadde han, men det er særlig som klokkemaker han er hugsa.

Det er mange "Eikjeverk" rundt i bygda som går sikkert den dag i dag og minner om en dyktig handverker sist på 1700 tallet.

Med første kona, Anne Jonsdatter Heslia, hadde Knut to  sønner som begge bl.a. også arbeidet som klokkemakere.

Med andre kona, Ingebjørg Pedersdatter Velstadbråtan, hadde Knut 5 barn, en av dem var Lars, født i 1796.

Lars Knutsen blei gift med Helge(a) Kittilsdatter Jokstad og de budde på øvre Skatvedt.

Klokke (Kaminur?) laget av Eikjelensmann.

Høgda er 43 cm.

Klokka er en sjeldenhet innen norsk bygdekunst.

Klokka er merket K L S UHR MAGER I SIGDAL Norge og er fra ca 1790.

Klokka blei solgt på auksjon hos Blomqvist i Oslo 16. juni 1992.

tilbake til 1992-2`s startside

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 21