Toveseter. Tegning av Ernst Bjerknes.

Nei, det var ingen som hadde sett en slik hest.

Så drog vi videre under Steinveggen til Tovaseter, hvor vi overnattet.

Heller ikke der hadde noen sett en fremmed hest.

Vi måtte altså videre, forbi Bekkelidnatten til Bergshammaren.

Nå var vi atter kommet inn på Normannsdråget.

Tilfeldigvis møtte vi en driftekar på veien, og Lødden spurte straks om han hadde sett en hest med en hvit sokk på det venstre bakbenet.

Nei, en slik hest hadde mannen ikke sett.

Han var kommet langt nordfra, og han hadde sett flere hesteflokker, men den hesten Lødden spurte efter, var ikke mellem dem, det var han sikker på.

Det er forresten merkelig hvorledes disse fjellfolkene har øinene med sig og merker sig alt som er litt utenfor det sedvanlige.

På Bergshammaren hadde de heller ikke sett noen fremmed hest i fjellet.

Vi spiste og hvilte, og så drog vi nedover til Sandvatn seter, hvor vi overnattet.

Heller ikke der hadde de sett hesten med den hvite sokken på det venstre bakbenet.

Nå hadde vi undersøkt fjellet på Eggedalssiden, og næste dag tok vi tvers over Gråfjell og nordenom Høgevarde til Hallingdalsiden og ned til Hølsetra, hvor vi overnattet.

Ingen på de kantene hadde sett noe til den hesten vi lette efter.

Så bar det ned gjennem Laksejuv og over til Ringnes heimseter, og derfra ned til bygden og hjemover forbi Movika, hvor den gamle bjørnejeger Hans Movika hadde slått op femten bjørneskaller på stabbursveggen.

Han hadde forresten skutt flere bjørner før han begynte å samle på skallene.

De fleste hadde han felt nede i Laksejuv, hvor det nok fremdeles skulde være bjørn.

Vi kom altså hjem med uforrettet sak, men Karl og jeg hadde hatt en deilig fjelltur.

Mat og losji hadde det ikke skortet på, og betaling var det aldri spørsmål om.

Vi blev mottatt som gjester over alt hvor vi kom.

Hesten blev senere funnet langt oppe i Hallingdal.

Berghammarn. Tegning av Ernst Bjerknes

tilbake til 1991-2`s startside.

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 23