|
SORTEBERG Sommeren 1883 bodde vi på gården Sorteberg en halv mils vei nord for Noresund og like under de store Sortebergflakene, som reiser sig mørke og truende mot himmelen. Gården lå nokså høit, med god utsikt over Krøderen, men den var ikke så regelmessig bygd som gårdene lenger sør, omkring et stort tun. Husene lå mer spredt. To stabbur lå på den andre siden av veien, som gikk rett forbi hovedbygningen. Lenger tilbake lå gammelstua, og langt borte på jordet mot skogen badstua og smia. Av hensyn til brandfaren er disse husene visstnok med forsett lagt langt fra de øvrige. |
Fjøset og ildhuset med bakerovnen er mer sentralt plasert. Låvene var av den gamle typen med utkragning av annen etasje over fjøs og stall, så det blev en overdekket svale foran de undre rummene, hvor det hang seletøi og annen redskap. Midt på langveggen gikk låvebroen op til treskelåven, hvor det på begge sider var store åpninger i tømmerveggen til å velte høi gjennem. Der var hakkelsmaskinen anbragt, og på veggen hang treredskap, sliu, pleil og en stor sikt osv. På Sorteberg hadde de også hestevandring til å drive hakkelsmaskinen. Om de hadde treskeverk i bygden vet jeg ikke. Jeg tror ikke de var kommet så langt. |
|
Sorteberg i 1883. Tegning av Ernst Bjerknes. Familien på gården var kjekke folk. Barneflokken var stor. De eldste var allerede voksne. |
Hvordan alle disse menneskene fikk husrum, vet jeg sannelig ikke, når vi hadde hele hovedbygningen til disposisjon. Gammelstua inneholdt bare to rum. Der skulde altså de gamle kårfolkene, Vilhjelm og Marit, med åtte barn, holde til. Bedre blev det da en hel del av familien flyttet til seteren. Men - var det trangt om plassen, var hjertelaget så meget større. Vilhjelm Sorteberg var en usedvanlig grei kar som klarte sig selv på nær sagt alle områder, og dertil sterk som en bjørn. Jeg har tidligere nevnt at han i sin tid var fridanser over hele fjellet, og han kunde nok fremdeles ta tunge tak. Han var snekker og smed, tømmermann og skomaker, alt eftersom det falt sig. En dag under høionna røk en av bjelkene i låvebroen. "Bare kjør du," sa Vilhjelm til den eldste sønnen som kjørte høiet, "jeg skal ha brua i stand til du kommer att". Så hugg han til en svær tømmerstokk, løftet den op over hodet og satte den på plass i broen. |
