I motsetning til det deilige sommervær vi hadde hatt på fjellturen, fikk vi på slutten av ferien et ustanselig regnvær så vi måtte holde oss inne.
For så å fordrive tiden, fant vi på å spille komedie.
Men da vi ikke hadde noe teaterstykke for hånden, måtte vi først dikte ihop et passende stykke.
Marie var hovedredaktøren, men ellers gav vi vårt besyv med når vi fant heldige replikker.
Så ble rollene fordelt og scenen satt istand på den store gangen i annen etasje.
Trappen delte gangen i to.
På den ene side ble det så anordnet noen primitive benker for publikum og på den annen side scenen, som ble avdelt med noen lakner som forteppe.
I bakveggen var det to dører.
Over den ene ble det med kullstreker antydet et setertak og omkring den annen noe som skulde bety en klippevegg med inngang til huldras hule.
Så fikk vi hugget noen små grantrær som vi flyttet rundt ved sceneforandringer.
Da alt var ferdig ble hele grenden innbudt til å komme og se på.
Det ble stuvende fullt av et publikum som både var intressert og spent.
Så ble laknene trukket til side, og man ser Marie i "krillingdrakt" sitte foran seterdøren og synge mens hun steller med melkekjøreler.
Så lyder sang i det fjerne, og vi kommer under sang spaserende inn på scenen.
Efter noen replikker blir vi traktert med en stor bolle melk som vi alle sammen tømmer.
Da lyder en stemme fra publikum:
"Du lyt ha meir mjølk i bøllen din, Marie."
Neste scene forestiller måneskinn i skogen.
Da er grantrærne flyttet slik at både seterdøren og huldras hule er dekket.
Så kommer to små alfer inn og danser i skinnet fra en lykt med grønt silkepapir omkring.
Og så kommer huldra frem i skolelærerens skikkelse iklædt et lureteppe som skjørt og en lang hale slepende på gulvet.
