Olberg kirke.

Kirkebåtene var et festlig syn.

Rorskarene var i hvite skjorteermer, og i hver stevn satt ei jente som en gallionsfigur.

(tegning: Ernst Bjerknes)

Jeg har inntrykk av at kirkeferden var ukens store begivenhet i bygden.

Da samlet både gamle og unge seg på kirkebakken og handtokes med venner og kjenninger og sa takk for sist.

Fra alle kanter kom folk gående og roende.

Særlig tok kirkebåtene seg godt ut når de kom helt full-lastet med et par mann i hvite skjorteermer som rorskarer, gjerne også med et par unge jenter som gallionsfigurer i begge stevner.

Ved sundet samlet folk seg til den store ferjen var stuvende full, så ble de satt over og spaserte videre den vakre veien frem til kirken.

Folk som kom fra denne kanten, hadde tildels meget lang vei å gå, og kvinnfolkene hadde ofte heist den lange stakken opp og knyttet et skjerf om livet.

Like nedenfor kirken gikk veien over en liten bekk, hvor det var almindelig hvileplass på broen og på stabbestenene på begge sider.

Der holdt kvinnfolkene stort toalett efter den lange turen.

De nedglidde strømpene ble strammet og surret med lange bånd under knærne, stakken firt ned, håret glattet og skautet knytt fast om hodet.

Når klokkene ringte til inngang, seg folkene langsomt inn i kirken og delte seg, kvinnene til venstre og mennnene til høyre for midtgangen.

Selve gudstjenesten hadde jeg liten forståelse av, og av den lange prekenen skjønte jeg selvfølgelig ingen ting, men jeg la merke til at ordet "mammon'' stadig kom igjen i preknene, og det satte jeg uvilkårlig i forbindelse med en gammel husmann på Bø, som gikk under navn av "Momann", fordi han var fra en plass som hette Moen.

Det var en grei og hyggelig kar, men han hadde nok svært lite med mammon og gjøre.

Foruten kirkeferdene var det en annen ukentlig begivenhet som satte sitt preg på bygden.

Det var skytterlagenes øvelser.

Skyttersaken var omfattet med stor interesse; det var skytterlag i bygdene over hele landet.

I Krødsherad hadde skytterlaget sin bane ved Bønipa like ovenfor gården.

Hver søndag eftermiddag var det skiveskyting, og forberedelsene til den var nokså omstendelige.

Gårdsgutten på Bø var medlem av skytterlaget og hadde en lang munnladningsrifle.

Krutt og fenghetter kunne han få hos landhandleren; kulene måtte han støpe selv.

Han hadde en støpeform av form som en tang.

Blyet ble smeltet i en kullskuffe i peisen og helt i formen.

Når kulen ble tatt ut, hadde den en krans av små tagger som skulde passe til riflene i geværløpet.

Så kom ladningen, som var en meget viktig sak.

Fra hornet ble kruttet helt ned i et mål og derfra ned i børsepipen, hvor det ble dyttet godt sammen med ladestokken, til kruttkornene trengte opp i pistongen.

Så kom en hel del forladningspapir, som måtte dyttes godt til oppå kruttet, og så ble kulen trykket ned gjennom løpet med ladestokken.

Tilslutt kom enda en forladning av papir som skulle holde på kulen.

Når fenghetten ble satt på, var geværet ferdig til skudd.

Det var selvfølgelig ikke mange skudd de kunde fyre i minuttet på den måten, men skytingen på banen ble likevel ganske livlig, for det var nokså mange med.

tilbake til 1991-1`s startside

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 29