Her måtte det være god plass når tømmeret skulle gjennom.

Største tillatte lengde på tømmeret var 12 halvmeter.

Vanlige smale luker kunne ikke brukes.

Disse dammene blei derfor satt og åpnet med spøl (eller nåler), smale, litt tjukke planker, slik at en kunne få den nødvendige bredda på åpningene.

Dette krevde en spesiell teknikk, slik at spølene kunne fiskes opp og brukes på nytt.

Hornsjødammen, som egentlig er to dammer med en bergkolle mellom, er tømra og fyllt med stein.

Overbyggingen var av tre og med vanlige luker (ikke spøler), ca. 1 m. breie, med 3 luker i hvert løp.

Det er ikke lett å finne utgiftene til hver enkelt dam.

Regnskapene er ikke ført slik, bortsett fra Omlidammen.

Der står det under Petter Brederups konto i hovedboka at muringa har kommet på et beløp av kr. 3000.

Det ser ut for at han har leid med seg endel hjelp, naturlig nok.

Det er en lang rekke navn på folk som har arbeidet der denne utbyggingstida, og forsåvidt også seinere, som bare kort kan nevnes her:

Bernhard Haugen, Nils Gutterud, Asle Hagavold, Bjørn Jonassen, Ingvald Haugen, Edvard Haugen, Ole Iversen, Johan Haugen, G. Korneliussen, Gudbrand K. Myhre, Torgeir Sauthon, Steingrim Tveiten, Ole Borge, Olaf Thales, og dette er nok ikke alle, men som vi ser er det mange gode fagfolk som var i arbeid der.

Grunntjenndammen.

(foto: Tor Kornstad)

I åras løp er det utført mye utbedringsarbeid i elva.

Dette kunne være sprenging og opprensking av stein fra elveløpet, reparasjon av dammer og skådam mer, rydding av skog og kratt som var til hinder for brøtningen.

Disse tverrelvene hadde den uvanen at de førte med seg stein og la igjen midt i elva der tømmeret skulle gå, dermed gikk tømmeret på land og ofte inn i skogkanten.

Da var det bare en ting å gjøre; få renska opp i elveløpet.

En av de som var innvolvert i dette arbeidet, og som ikke er nevnt foran, var Oskar Eriksen og sønnene.

Det var ikke noe lett arbeide å dra inn stein med handmakt eller ved hjelp av kran og stubbebryter.

I 1960 blei det brukt bulldoser til slikt arbeid i elva.

Dammene måtte stadig holdes vedlike.

I 1948 måtte det til en større reparasjon på Hornsjødammen.

Det var Ole Hagen og Hans Myhre som utførte arbeidet.

Det måtte mye nytt til i damkar og overbygging, til dette gikk det med bl.a. over 50 kubikkmeter tømmer som blei hogd ved Hornsjøen og fløyta fram til dammen.

I 1960 trengtes en større reparasjon på både Omlidammen og Grunntjenndammen, Truls Bjerke var tømmermann.

Det var seint på høsten og vondt vær, så våte blei vi.

Truls hadde ei langhåra skinnlue på seg og jeg husker at han bemerket:

''Idag blir jaggu bisamen tong."

tilbake til 1991-1`s startside

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 21