BRØTNINGEN I ÅMOTELVA

AV ARNE AASEN

Åmotelva har sitt utspring, bokstavelig talt, under Norefjell.

I traktene vest for Fålåleinun og Storleinåsen begynner Djupsjøbekken som renner inn i Djupsjøen.

Derfra renner bekken ned i Lislevatn og videre ned i Hornsjøen.

Hornsjøen er det største vannbassenget i vassdraget, ca. 400 mål.

I elveløpet fra Hornsjøen og ned til Omlitjenn ligger Brattefoss som er litt av et syn i flomtider.

Fra Omlitjenn til Grunntjenn og videre ned til Storelva ved Åmot, er navnet Åmotelva.

Det største tilløpet til Åmotelva er Hyttebekken som kommer fra traktene sør for Kvitsteinåsen.

Den renner forbi Solesetrane og kommer ut i elva på Omlitangane litt ovafor dammen.

I tillegg er det ei rekke andre, mindre bekker, som kommer inn i elva.

Sett i sammenheng med fløtningen ellers i Sigdal og Eggedal, har den i Åmotelva ei ganske kortvarig historie, ihvertfall i en organisert form.

Omlidammen.

(foto: Tor Kornstad)

AAMOT  ELVS  ELVEKASSE.

Den 13. februar 1914 avholdtes paa Britania Hotel i Drammen konstituerende møde i Aamot elvs elvekasse.

Tilstede var Thorstein Haugan, Ole Lunde, Erik Lunde v/ verge Ole Lunde, Truls Thales, Lars Thales og Lars O. Tveiten.

Det blei vedtatt kontrakt om utbygging av elva for fløtning.

Til bestyrelse valgtes Thorstein Haugan, Truls Thales og Ole Lunde, med den førstnevnte som formann.

Disse var i egenskap av eiere representanter for begge Soleeiendommene, Thales- og Omliaskogene.

Som kasserer, regnskapsfører og oppsynsmann for elva blei ansatt Lars O. Tveiten.

Det blei videre vedtatt regler for den framtidige drift av elva, avholdelse av årsmøte m.v.

Det blei også bestemt at:

"saafremt fremmede tilstedes at benytte elven, skulde disse betale, udenom brøtnings-pengene, en kontingent af kr. 1,50 pr. tylvt sams last.

Ole Lunde meddelte at det i kontraktens paragraf 6 omhandlede laan i Drammens Privatbank var bevilget og utfærdigedes paa stedet vexelobligation paa kr. 8 000."

Møte blei deretter hevet og protokollen undertegnet av de tilstedeværende.

Den første betingelsen var å få gjort elva brukbar for fløting.

Dette medførte at det blei renska opp i elveløpet og bygd skådammer.

Videre at det blei bygd tre fløtningsdammer, regnet nedenfra, Grunntjenndammen, Omlidammen og Hornsjødammen.

Det var et betydelig arbeid som her blei utført, og det var skikkelig handverk som kan beundres den dag i dag.

De to nederste dammene er mura steindammer med dobbelt utløp og overbygging av tre.

Både i Grunntjenn og Omlitjenn var det gjennomstikking av tømmer.

tilbake til 1991-1`s startside

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 19