Småstubber

LENSMANN BERGER

Johan Jørgensen Berger var først, fra 1863 av, konstituert lensmann i Sigdal, seinere i Eggedal.

Fra 1872 var han ansatt som lensmann i Sigdal.

Han var lensmann til han døde i 1888.

Berger var en myndig lensmann, men han hadde moro av å vri litt med folk han kjente godt.

"Je veit de va ein aksjon uti bigda.

Lensmann Berger va aksjonsmester der.

De va vel sist i 60 åra.

Så satt ' n ve bordet og les opp kondisjonane.

Rustingen (fra Rustand) sto au ve bordet og hengte nåsån sin borti te Berger og gjorde sei fælt nisjerri.

Så tverrsåg lensmann opp og liksom morska sei te.

"Så stigge følk som Rustingen ske vi `kje ha her idag," sa , n'

Da såg ' n Kressen så rart på lensmann.

"Je sins neggum ikkje du e stort metare sjøl, je," sa `n.

Men da gafte ' n og lo Berger au.

Detta hadde `n moro tå,??

Ole O. Klabo fortalte i 1928:

"Je gjorde to gangar me hestesko te Berger hvert år i mange år.

Så va `re ein aksjon der je nettopp va kømmi inn og sto der i følkeflokken.

 Berger hadde ikkje sett mei, men han hørte måle på mei.

Så sa ' n:

"De e førunnerle at du Klabu `n som e så stigg, gjør så fine hestesko.

" - "Å, je må legge mei vinn om nå je ske arbi te ein stigging," svara je 'n.

Da ville `røm ha mei unna, døm trudde je va full nå je ga lensmann kjeft.

"A nei, de tar ikkje vara redde før de.

Je kjenner 'a lensmann. - De e slekt han likar."

(fra A. Mørch: Sigdal og Eggedal)

Det var ikke alltid slike episoder endte i fred og fordragelighet.

Vi veit ikke akkurat forhistoria til hendinga da en fra nedre Sigdal kom i klammeri med lensmann Berger:

 "Je veit je må betale før de, men neggu om je ørker å hølle mei,' sa 'n.

Demme drog ,n te lensmann.

De kosta 'n, 10 daler.

I forbudstida var sorenskriveren en tur oppigjennom Sigdal og Eggedal.

Han hadde fått Ole A. Kolsrud (f.1878, d. 1956) til å kjøre seg.

I Eggedal var lensmann John C. Kopseng (f.1860 d. 1939) med i bilen. Sorenskriveren og lensmannen satt bak i bilen og prata.

Så spør sorenskriveren om det var mye heimebrenning i Eggedal?

Dette hadde nok ikke lensmannen lyst til å svare på, men etter noe nøling svarte han at det trodde han ikke.

Da snudde "Kølsrud ' n" seg og sa:

"Er du alene fremmed i Jerusalem?"

Fra 1898 var Ole Madsen fra Råeneie, gift med Marte Bjørnsdtr. Bergerud, sjøleiere i Brekka. (Fyrand)

De hadde tre barn, to jenter og en gutt.

Gutten var nr. 2 i søskenrekka og var født i 1875.

En dag i april 1888 gikk gutten heimefra et ærend.

Men da han blei så lenge borte gikk mor hans avsted for å se etter han, men fant han ikke.

Faren gikk da en annen vei for å se om han kunne finne gutten.

Han fant Anders stående på hodet i snøen, død.

De trudde gutten hadde mora seg med å "stupe kråke" i den krame snøen, og så ikke greid å komme seg opp att.

tilbake til 1991-1`s startside

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 17