Da det i lovens paragraf 8, sidste punktum bestemte mindste antal medlemmer ikke, ef ter at have ventet 1 1/2 time over den fastsatte tid, fremmødte blev mødet hævet uden at nogen beslutning kunde fattes.

Hvordan det gikk med overtagelsen av brua og veien finner vi ikke noe mer om.

Prisene var på vei nedover i disse åra, vi ser det på forhandlinger om nedsettelse av avgifter for vei og neddemming av grund.

Men konkurransen med de andre møllene spilte kanskje også inn når det gjalt avgift for maling?

Aar 1885 den 29. august holdt bestyrelsen møde i Sigdals aktiemølle for at tage under overveielse om skatten for malning ved Møllen nedsettes i lighed med Kolsrud mølle.

Enstemmig fattedes saadan beslutning:

Skatten for raamaling og samsigting naar den betales kontant nedsettes til kr. 0,80-otti øre pr. tønde.

Regnskapene for mølla har vi ikke funnet, men noen tall er nevnt i protokollen.

Gjelda til mølla er første gang nevnt i 1880, da er bygginga fullført og mesteparten av aksjene er betalt.

Gjelda er kr. 22 300,-.

Gjelda blir mindre utover i 1880-åra, og er i 1884 nede i kr. 20 791,68.

Hva som er årsaken til den økningen som fant sted i de to neste åra er vanskelig å finne.

En ting vi kan gjette på er at kjøp av korn og salg av mjøl kan ha gitt stort svinn og tap, eller det kan ha vært bygge/vedlikeholds arbeider som ikke er nevnt i protokollen.

I 1885 var gjelda på kr. 21 333,68 og i 1886 på kr. 22 072,83.

Den store gjelda blei tatt opp til behandling på generalforsamlinga den 17. april 1886.

I referatet står det:

Generalforsamlingen henstiller til bestyrelsen at sammekalde aktieeierne til en ekstraordinær generalforsamling omkring Sankthans til sommeren for at fatte beslutning om udligning paa aktierne til dekkelse af, ialfald en del af Møllens altfor store gjeld.

Aar 1886 den 10. juli afholdtes efter forudgaaet bekjendtgjørelse ekstraordinær generalforsamling i Sigdals aktiemølle til behandling af forslag om udligning paa aktierne til dekkelse af en del af Møllens gjeld.

Forslag om udligning af kr. 10,- pr. aktie bifaldtes med 32 mod 14 stemmer.

Disse 10 kroner betales i 2 terminer, halvparten 14. oktober og resten 14. april 1887.

For de som ikke betaler i rette tid beregnes 6 % rente.

På generalforsamlinga i 1887 blei det protokollert at gjelda var kommet ned i kr. 21 831.

Gjelda var fortsatt stor og på generalforsamlinga året etter blei saka tatt opp igjen.

Det blei da bestemt at det skulle innbetales kr. 50,- pr. aksje til dekning av gjeld, fordelt på flere terminer.

"Første termin forfalder til betaling den 1. oktober d.a.

Denne udligning er kun gjeldende forsaavidt det lykkedes at faa indkrevet det forhen udlignede hos dem der kan betale."

Gjelda var i 1889 kr. 20 513.

Vi finner ikke gjelda nevnt før i 1890, da var den 18 181.

I 1891 var den 18 538, I 1892 14 770.

Gjelda holdt seg på i overkant av kr. 10 000 ut århundret og var antakelig ikke noe problem for mølla, da den ikke er tatt opp som sak i disse åra.

En annen sak var det med aksjeeiere som ikke fullt ut hadde betalt sine aksjer.

I 1886 kom det en forespørsel fra A. Andersen på Eiker om forpaktningsvilkåra for mølla.

Styret behandla saka og kom med noen vilkår.

Om Andresen fant vilkåra uakseptable, eller om det var andre forhold som kom inn, står det ikke noe om, men drifta fortsatte som før med samme møller.

I 1885 blei avgifta for maling satt ned, men i 1887 fikk styret fullmakt til å forhandle med de andre mølleeierne om å sette avgifta opp igjen til det den var tidligere.

Det er vanskelig å bedømme om det blei noe av forhøyelsen ut fra de talla som finnes i protokollen.

tilbake til 1991-1`s startside

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 13