Småstubber

I "Nu" nr. 9, 1904, fortalte Margit Amundsdtr. f. Gubberud. (1812) gift med Kristen Ørpen, at hun gikk i skole for Jørundson.

Mens barna gnålte på leksene sine, satt Jørundson frammi peisen og gjorde bundingskroker til kvinnfolka.

Han avtalte med guttene at de skulle springe bakken opp og ned et visst antall ganger.

Innen de var ferdig med det skulle han ha ferdig en ny bundingskrok.

Det klarte han.

Når ungene hadde duret og lest en stund, sa han:

"Jadden får de slutte nå, jadden blir de så flinke te å lesa at."

Jørundson dreiv grisehandel ved sida av, kjøpte opp smågris og solgte ut igjen.

Han tjente godt, men pengene holdt han vaken om natta.

Han fikk ikke sove i fred før han hadde tapt alle pengene på en ny grisehandel.

ERIK PLETAN

Lærer Pletan, som Gunhild Snersrud nevnte i

 "På skole i øvre Krødsherad", var: Sersjant og skolelærer Erik Eriksen Pletan, f. 1855, d. 1921, var sønn av Erik Jensen fra Holmenhagan og Guri Olsdatter fra Reistadeie.

Erik Jensen var lærer i Nordbygda og Vestbygda i Eggedal, familien budde i Bjørkerud u. Pletan.

Alle barna reiste til Amerika, men nr. 7 i barneflokken, Erik Eriksen, kom tilbake til Norge og blei sersjant og skolelærer, som før nevnt.

Erik Pletan døde ugift, men i Amerika finnes det ei stor slekt etter hans søsken, og flere av slekta, med etternavn Pletan, har vært på besøk på gamle tomter.

Mathilde Skredsvig Braatelien var i 1896 eller -97, hos sin farbror Chr. Skredsvig i Eggedal.

Skredsvig var medeier i Djupsjøen, og en dag skulle de dit for å fiske.

De skulle overnatte på ei seter deroppe.

På setra låg det ei kone fra Sigdal.

Da de kom til setra, etter å ha prøvd fiskelykka, fikk de øye på en sauebokk som hinket på tre bein bortover setervolden.

Det fjerde beinet var brukket langt nede og slang fram og tilbake.

Da de kom inn i bua sa Skredsvig, at de burde forsøke å spjelke beinet.

Budeia sa da at de hadde gjort det som de kunne for bokken.

De hadde spurt "Store Guro", som lå på nabosetra, om hva de skulle gjøre.

"Je ska nok greie 're", svarte hun.

Så spikka de av ein bjørkekvist og satte den tilbake på greina de hadde tatt den fra, og bandt forsiktig til med ei viu.

Når kvisten hadde grodd sammen, skulle beinet til sauebokken også ha grodd.

Budeia trudde fast og sikkert at slik skulle det gå, for "Store Guro" hadde sagt det!

Mathilde Braatelien forteller at hun seinere hørte mange lignende historier om "Store Guro", og at det blant bygdefolk var stor respekt for hva hun kunne.

«STORE - GURO»

tilbake til 1990-2`s startside.

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 29