«SØLL - TØLLØV»

Søll - Tølløv handlet med sølv også i Krødsherad.

Han tok imot sølvsaker for å reparere, men han solgte også nye ting.

Dette viste seg da drapsmannen Ole Sevle blei tatt og sølvet han tok fra Tølløv etter at han hadde drept han, blei lagt fram på tingbordet på Hovland 25. mai 1832.

Det var hentet på Slokudalssetra.

Anne Knutsdtr. Råen vitnet at hun hadde levert ei sølvsølje med 13 skåler, den 14. var borte og skulle settes inn.

Videre hadde Tølløv det halve av ei trøyespenne til reparasjon, den andre delen var att i Krødsherad.

Nils Råen hadde levert en såkalt hornring av sølv, med 6 horn til reparasjon, for tanna var brukket av.

Gullsmedens stempel var på det ene hornet.

Nå blei sølvet kjent igjen av samtlige.

Sølja var utkokt og derfor ganske kvit.

Ei kone hadde levert ei sølvsølje som skulle forgylles..

Ingrid Knutsdtr. søre Bjøre hadde levert ei sølje med 8 skåler, den andre var revet av, så den skulle repareres.

Søll - Tølløv hadde vært på Vassendrud, Glesne, Råen, Leir, Ødegården og i Ødegårdsplassen.

I Fosslia hadde han tatt imot ei 8-skålers sølje med dubler, ei avrevet skål, bundet til med en tråd, for at sølja skulle forgylles og det lause bladet tilloddes.

Så var det en brei sølvfingerring med plate oppå og med høl i, den var opprinnelig forgylt, men denne var slitt av, den var sendt med Tølløv for ny forgylling.

Berit Stavanesodden leverte ham, omtrent midt i januar, et par trøyespenner av sølv med 2 skåler i hver.

Vitnet fortalte at Tølløv kom for å selge kramvarer.

Ole Andersen Spelhaug vitnet det samme, kramvarer og sølvtøy, sa han.

PÅ SKOLE I ØVRE KRØDSHERAD

Ungene som hadde lang vei, ofte i ubrøyta veier, var jamt gjennomvåte innen de nådde skolen.

Det var ofte dårlig skotøy den gangen og ikke regnklær.

Så måtte de sitte våte time etter time.

Gunhild Snersrud fortalte i 1969:

"Og de va'kje moro å gå te skulen nå're va høge feikefennar.

Før best vi gjekk oppå fønna, så datt vi sta.

Vi va godt kledde, men de hadde døm ikkje vøri før.

Vi jentun hadde gode underboksur og så lange hosur.

Vi knitte boksa under kne, så de vart tett, og så hadde vi laddar i skoa.

I Snersrud-skulen ha je gådd alle dagar.

Je hadde Pletan, de va ein snill mann, og så va 'n så morosam.

Han va me og leika, vi sku kappflige, og da tapa 'n veit du, nå 'n sku kappflige me uss.

Men han va ein spreking, sersjant va 'n au.

Vi hadde føressen snille lærerar, alle, men så va vi nå snille, vi au."

Alf Skola fortalte også i 1969:

"De fiste je gjekk på skule, så va 're 21 skuleongar i Breivik.

Vi gjekk 14 dagar, så va Fretland i Snersrud ein måna, og vi hadde fri.

Je gjekk før Fretland i 6 korte vintrar.

Fiste vintern va 're i stugua i Roa, men så vart de bigd ni stugu i Breivik.

Der i Roa va 're to rom, døm gvilte i de andre rommet, døm som dreiv i skaugen.

De va stor driving."

tilbake til 1990-2`s startside.

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 27