Grunnen var nok den at han hadde et godt øye til ei anna jente som han tjente sammen med, men som strøk til Amerika.

Hvor denne jenta var hen nå, det visste han ikke, det hadde han aldri spurt etter.

Nå var det lenge sia, men alikevel gikk han og tenkte på denne jenta og undres på om hun var gift.

Ville hun komme til Fargo?

Helge hadde lånt med seg "Decorah-Posten" fra naboen og ville lese notisen om Sigdalslagets stevne for moren.

"Kom og træf dine gamle Venner og Ungdomskammerater, opfrisk Minderne om dine Ungdomsaar der i vor fagre Bygd" leste han.

Gamla blei helt rørt og Helge fikk større og større lyst til å reise.

Han avbrøt lesinga iblant da de snakket om gamle kjente og om noen av dem ville komme på stevnet.

Helge tenkte også på jenta han hadde tjent ilag med.

"Du må reise dit!"

avgjorde mora.

Hun mente å kunne greie seg noen dager aleine midt på sommeren.

Kanskje kunne han treffe noen å få seg til hjelp, hun kunne da ikke leve bestandig, hun heller.

Helge syntes det gikk godt, bare han ikke hadde lest videre!

Her sto det:

"Og saa har Bygdefolket derover sendt hid den Fanen, som skal afsløres ved Stevnet."

Helge forsto ikke hva som mentes og dette blei for mye for gamla.

"Har døm nå sendt den stigge mann hit au nå!

Ska han vara der så høll deg borte derifrå!

" De hadde reist til Amerika for å slippe vekk fra all djevelskap, og nå hadde de fått hån hit.

"Nei, høll deg borte ifrå Fargo!", sa mora.

Og slik blei det.