Heile kirka var fullsatt av kirkefolk.

En fra ytre bygda kunne ikke dy seg:

"Je trur heile øvrebigda kjem!"

Stemmesedler blei delt ut på kirkebakken, men de blei levert inne i kirken.

Ved opptellingen var det 117 for og 88 imot innføringen av nynorsksalmene.

Riksmålsfolket hadde tapt.

To år etter ville de ta sitt mon igjen.

Nå fikk de Bjørnstjerne Bjørnson til å komme til bygda.

Han skulle tale riksmålets sak ved et folkemøte på Olbergstunet en søndag ettermiddag, 16. august 1908.

Møtet var lagt til en søndag da de visste at Hovden skulle ha messe i Eggedal, dermed var de kvitt han.

Men Eggedalsmessa var heller stutt den dagen, og turen over Talesskogen gjorde han unna så svint som mulig.

"Eg måtte rida ei mil over veglaus heid" - skriver han i "Attersyn".

En flokk ungdom fra Eggedal fulgte med over skogen, og det var også mange sigdølinger som tok turen over til Olberg den dagen.

Presten satte igjen ridehesten sin på vestsida av fjorden og fikk i en fart båtskyss over.

Han kom til Olberg-brygga samtidig med Bjørnson og hans følge.

Det var en opplevelse for de fleste som var møtt fram, å få høre stortaleren og dikterhøvdingen Bjørnson, de glemte det ikke.

Anders Hovden ba om ordet.

Komiteen for møtet sa nei, men Bjørnson avgjorde det ved å si ja, "men kort!"

Hovden kom først med en hjertelig hyllest til dikteren Bjørnson, deretter holdt han fram at motstand mot nynorsken ikke nyttet mer.

Målet er en naturmakt som ingen kan stå imot.

En måned seinere var det nok et folkemøte på Olberg.

Da var det målmennene som ledet møtet.

Talere da var Jørgen Løvland, Rasmus Steinsvik og Anders Hovden.

Krødsherads Rigsmaalsforening blei stiftet etter "Bjørnsonmøtet" i 1908 med Knud K. Bøe som formann, den var i virksomhet i 1914, men overlevde ikke mellomkrigstida.

Småstubber

I 1932 kom det en henstilling fra Departementet til Krødsherad kommune om å feire Bjørnsonjubileum.

Det var satt ned ei nemnd som skulle stå for festen.

Det var tanken å ha den på Bjørøya, men Halvor Hansrud meinte at det ikke var stedet for en fest i oktober, uten fyring i de store salene.

"Det beste var selvfølgelig å innstille hele festen.

Det er aldeles uforsvarlig av (Kirke-) Departementet å oppfordre til fest nå i disse tider da en hel del mennesker ikke vet hva de skal få til mat, langt mindre hva de skal kle seg med." (B.B. 21.9.-32)

50 år etter, i 1958, var det minnefest for "Bjørnson møtet" i Krødsherad.

SLAGET VED HAGLEBU I 1945.

Det var mange i Eggedal som dro oppi "riklet" med ongene om natta.

KAST

Kast finner vi over heile bygda, helst i nærheta av ei ferdselsåre, vei eller sti.

Et kast er en haug av stein eller kvist, eller begge deler.

Vi veit ikke opprinnelsen til alle kasta rundt i bygda, men felles for de vi kjenner opprinnelsen til, er at de har sammenheng med dødsfall.

Enten blei et menneske drept der eller det var ei dødsulykke.

Det kunne også ha skjedd noe med ei likferd på stedet.

Skikken var at alle som kom forbi kastet måtte kaste på noe, stein eller kvist.

Trua var at de som ikke gjorde det, kom ut for noe illt.

BØRSER

Etter det gamle folk i Eggedal fortalte, brukte de gjerne myrjern i børsene.

De meinte at det jernet var lettere å arbeide med, og så rusta det ikke så fort.

(A. Mørch: Sigdal og Eggedal)

tilbake til 1990-2`s startside.

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 17