Småstubber

TRAUET

Av gammalt var trauet det karet som blei aller mest brukt.

Det blei brukt til å ha mjølk i, ny-kjinna smør blei vaska og salta i trauet.

De hadde svært store trau til slakt.

I trauet hadde de maten som blei satt fram og de åt av trau.

(brukte det som tallerken)

Barn, vaksne, griser, bikkjer og katter åt av trau.

De vaska ungene og seg sjøl i ansiktet og de vaska opp i trau.

Brøddeigen blei satt i trau og de hadde tjyru og skosmørning i trau.

Ved skiftene telte de traua i så og så mange tylfter.

På setrene kunne det være både to og tre tylfter med mjølketrau.

RUGGESTEINER

Ruggesteiner er det kanskje ikke så mange som veit hva er i våre dager.

Det er store steiner som blei liggende igjen da isen trakk seg tilbake etter siste istida, på en slik måte at det var forholdsvis lett og rugge på disse steinene med menneskekrefter.

Langt opp i 1800 åra blei disse steinene oppfattet som menneskeverk, noe så merkelig og allikevel så alminnelig, kunne ikke være tilfeldig.

Forfatteren Chr. Hansteen forteller om 20 - 30 ruggesteiner i Hovlandsmarka på Modum i 1825, han trekker den konklusjonen at på grunn av disse ruggesteinene må det ha vært keltiske stammer i Norge!

Interessen for ruggesteinene var derfor stor utover på 1800 tallet.

Etterhvert som erkjennelsen om at det var et naturfenomen bredde seg, blei interessen for ruggesteinene mindre, og er nå nesten helt borte.

Ei sak som kom til å dele bygdefolket i to grupper, og som virkelig satte sinnene i kok, og som ennå er i folkeminnet her, kom opp i Anders Hovdens prestetid.

Hovden hadde holdt foredrag i undomslagene, både i Snersrud og på Olberg om nynorsk-salmene.

Ytre Krødsherad ungdomslag lå nede, så der blei de ikke med i den striden som fulgte.

Striden utviklet seg til å være for eller imot Anders Hovden.

Han var for radikal for mange i bygda, særlig de eldre.

Men ungdommene hadde han med seg.

Det var nettopp ungdomslaga som startet striden, og det som fulgte denne, ved at laga søkte om å få bruke nynorske salmer i kirken, og få kjøpe inn Elias Blix "Nokre Salmar" til kirkebruk.

Søknaden gikk til sogneprest Hartman i Sigdal.

Han var sterkt imot å nytte nynorsk-salmene.

Han skreiv i Buskeruds Blad og holdt fram at saka var altfor lite forberedt. Følgende søndag skulle det være avstemming i kirken.

"Det var ønskeligt om der da blev et saavidt tallrigt fremmøte at den fattede beslutning

kunde blive et sandt udtryk for menighedens stilling til det foreliggende spørgsmaal."

26. august var avstemmingsdagen.

Båten fra Gulsvik la inn til brygga ved Olberg, fullsatt av kirkefolk. forts.

ANDERS HOVDEN OG BJØRNSTJERNE BJØRNSON

Bjørnstjerne Bjørnson taler ved Olberg.

tilbake til 1990-2`s startside.

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 15