TUSSEN VED HOVLANDSKVENNA
|
I Sigdalslagets årbok fra 1929 er det et stykke om pastor Olaf Lind
Jenson.
Olaf Lind Jenson var f. 9. mars 1889 av foreldrene Jens Christian Johannesen og hustru Anne Oladatter Vatnås: De bygsla et stykke under Lyubråten, Lyngstad, der barna blei født. Jens var møller, først ved Bergankverna, senere ved Hovlands mølla. Olaf Lind Jenson forteller om tussen (nissen) ved Hovlandsmølla. "I mølla ved Hovlandsfossen dreiv han (Jens) både natt og dag med å male grautmjøl for de mange sigdølinger, eggedølinger og kryllinger som gjerne ville "få møli me sei", fordi mange hadde lang vei til mølla. Olaf var ofte med faren sin i mølla, også utover kvelden. Av de som hadde lang vei, og venta for å få med seg lasset, hørte han mange rare historier om tussen ved Hovlandskvenna. |
Ofte blei de arge når de ikke fikk nattero. Ja, det skulle ha hendt da Anders Glesne var møller der, at tussen stansa hele møllebruket for ham om natta. Når så Anders kom for å undersøke, så var det en tuss som sto og holdt rundt hver kvernkall, de var jo så sterke de karene. Olaf fikk sjøl aldri gleden av å se noen tuss, enda om han ofte prøvde å erte og uroe dem natterstid. Etter farens død overtok jeg savner dette stykket, send gjerne en kopi til meg
Jenson til Amerika. |
|
Småstubber
"Høgeva '1" Uttalen av navnet er med trykket på første stavelsen og med tjukk l. Mange fra andre kanter av landet legger trykket på siste stavelse, og om de i tilegg ikke bruker den tjukke l'n, låter det noe rart i bygdefolks ører. Varden på Høgevardetoppen er gammel, kanskje helt fra den tida de første vardene blei bygd her i landet. Bygdefolka skulle koste opp ei vaktstue der og få opp ved til varden. De skulle gå vakt der i ufredstider. Varden på Grågalten i Sigdal brann siste gangen i 1807, vi kan kanskje gå ut fra at varden på Høgevarde også brann da? jeg savner dette stykket, send gjerne en kopi til meg |
DROTNING-GUTUA "Dronningens Bade" En gang dronning Margrete reiste fra Bergen til Oslo, var reiseruta slik at det ville vært naturlig at hun kom gjennom Eggedal/Sigdal. Det er ikke nevnt noe om disse bygdene i beskrivelsen av reisa, men den muntlige tradisjonen nevner at det er dronning Margrete som har gitt Drotning-gutua navn. (Vi kan ikke helt stole på den muntlige tradisjonen i dette tilfelle, da den kan ha oppstått i siste halvdel av forrige århundre, men sjølve navnet er iallefall gammelt.)
Vi hengte flaskur på bjørkegreinir som vi kappa åv om våren og samla sevja. Vi drakk'n nå så snart det vart ein skvett på flaska, drakk 'n rå. (Gunhild Bråten -72) |